Soldatfluen som er på vakt for klimaet
Møt fluen som rydder byens søppeldynger for matavfall, redder skoger fra å bli hugget ned og gir dyr og mennesker mer klimavennlig mat.
Hermetia illucens kan høres ut som en illusjon på boks, men med sine distinkte antenner og smale midje er den 16 millimeter lange fluen høyst virkelig. Faktisk er den litt av en verdensborger, med observasjoner fra Nord-Amerika til Europa, fra Afrika via den arabiske halvøy til Asia og Australia.
Som insekter flest, lever ikke en Hermetia Illucens, også kjent som den svarte soldatfluen, særlig lenge. En drøy måned som larve og det dobbelte som fullvoksen flue, forvandlet gjennom en ukes metamorfose.
Alt i alt en vakt på drøye tre måneder. Der soldatfluen kan rekke å bidra til å utrydde sult, ivareta livet på land, gi mer bærekraftige byer og lokalsamfunn og redusere klimaendringene – hvis vi lar den.
SOLDATFLUELARVEN: Kokt, tørket og oppmalt er disse larvene proppfulle av de proteinene verden sårt trenger.
GRISEMAT: Insektsbasert fôr innholder mer protein enn soyafôr.
AVGJØRENDE: Bedre produktivitet i landbruket er helt avgjørende for utvikling og bekjempelse av fattigdom i utviklingsland.
– Med soldatfluene kan vi resirkulere organisk avfall som matavfall til næringsrikt biogjødsel og dyrefôr, noe som igjen gir økte avlinger og en mer produktiv og klimavennlig fiskeoppdrett, fjørfe- og svinehold, sier Segenet Kelemu, direktør ved International Centre of Insect Physiology and Ecology (icipe) i Kenya.
I åtte år har de forsket på hvordan man kan bygge sirkulærøkonomiske modeller rundt insekter som kan bidra til å løse flere av verdens store utfordringer. Der de to som haster mest, potensielt kan spenne bein på hverandre:
Å bremse klimaendringene samtidig som man sikrer nok og næringsrik mat til en raskt voksende befolkning. Ifølge FN står matsystemene for så mye som 1/3 av de totale klimagassutslippene, mens produksjon av mat og dyrefôr er den viktigste driveren bak avskoging og tap av naturmangfold. Samtidig står 800 millioner mennesker i fare for matmangel.
– Disse utfordringene krever innovative og disruptive teknologier som kan bidra til å løse flere av dem parallelt. Avl av insekter, og særlig soldatfluen, har i så måte vist seg å være veldig lovende, sier Kelemu.
«Insektsøkonomien» begynner med all den maten vi ikke spiser. Nær 1/3 av all mat som produseres i verden, ender opp et annet sted enn i magene våre. Foruten å være en åpenbar sløsing med ressurser, utgjør det også et miljøproblem. På grunn av rask befolkningsvekst og dårlig byplanlegging blir mye av matavfallet liggende å forurense fra åpne fyllinger.
For soldatfluelarven, derimot, er matavfallet en delikatesse. Og jo mer den greier å svelge unna, jo mer næringsrik blir den. Kokt, tørket og oppmalt er larvene rett og slett proppfulle av de proteinene verden sårt trenger.
Ikke minst til dyrefôr der den har alle forutsetninger for å erstatte importert soya, hovedsakelig fra Brasil, og andre proteinkilder som ellers kan brukes som menneskemat.
– Icipe leverer forskningsbaserte løsninger og innovasjon av høy kvalitet som bidrar til å forbedre afrikanske levekår, matsikkerhet, helse, ernæring og miljø. sier Bård Vegar Solhjell i Norad.
Norad har ansvar for å forvalte norsk utviklingspolitikk, og har lenge samarbeidet med forskningsinstituttet som i 2020 ble tildelt prestisjetunge Food Planet Prize for sitt arbeid.
I tillegg til å foreta verdensledende forskning på innsekter og leddyr, veileder icipes forskere offentlige ansatte, bønder og entreprenører, og hjelper til med å sertifisere produkter og endre lovverk.
Icipes engasjement har blant annet ført til endrede lover for bruk av lokalt tilgjengelige insekter som dyrefôr i Kenya – som igjen har gitt en oppstartsboom av små fluelarveoppdrettsbedrifter.
– Det viser tydelig hvordan forskning, innovasjon og entreprenørskap henger sammen og kan skape arbeidsplasser, sier Solhjell.
I en rekke land i Afrika rulles det nå ut nye insektprosjekter. Markedet er regnet å vokse til 8 milliarder dollar innen 2030 – nær 70 milliarder norske kroner.
– Matproduksjon slipper ut klimagasser som forårsaker klimaendringer. Det betyr flom, tørke og storm. Samtidig er småskala-landbruk verdens største yrkesgruppe, og bedre produktivitet i landbruket helt avgjørende for utvikling og bekjempelse av fattigdom i de fleste utviklingsland, sier Solhjell og legger til:
– Norads viktigste oppgave er å sette penger i arbeid så vi når bærekraftsmålene. Derfor investerer vi mye i mat og landbruk for å skape en positiv mateffekt – akkurat som den vi ser med soldatfluene.
Hvofor flere bør fôre dyrene sine med soldatfluelarver:
NORAD-DIREKTØR: Bård Vegar Solhjell.
TIL TOPPEN
Vi når bærekraftsmålene med mat
Norad.no
