Med 7,9 milliarder mennesker på jorda, er hva vi spiser helt avgjørende ikke bare for hver og en av oss – men at vi sammen skal nå bærekraftsmålene.
Det sies at du blir det du spiser. Det gjør også klimaet, naturen og samfunnet.
Foto: Marte Lid, Norad
Akkurat som konsekvensen av for lite og dårlig mat handler om så mye mer enn sult, vil sunn og nok mat bidra til langt mer enn mette mager.
En bønne kan bidra til at flere tar utdanning, et riskorn til likestilling, vi kan få innovasjon og ny industri fra en liten fisk, og tang og tare (ja, du leste riktig!) kan hjelpe oss med å stoppe klimaendringene.
I det arbeidet kan Norge og Norad spille en viktig rolle. Med bistandsmidlene skal vi bidra til at verden når bærekraftsmålene. Kraften i MatEffekten gjør investeringer i mat og matsystemer to-fire ganger mer effektivt for å oppnå fattigdomsreduksjon sammenlignet med investeringer i andre sektorer.
Lwitesen Swau i Tanzania har nesten femdoblet inntekten siden han fikk hjelp av Kirkens Nødhjelp til å legge om dyrkingen av grønnsaker. For Kanel Giliard Mushi sørget opplæring og et lån på 12 dollar for at hun nå kan produsere mat som betaler for barnas skolepenger.
MatEffekten er altså summen av alle de potensielle positive ringvirkningene av maten vi spiser. For å oppnå den, må vi skape mer bærekraftige matystemer: Rett og slett en mer klima-, miljø- og ressurvennlig matvei fra hav og jord til bord.
Å spise seg mett er fortsatt det mest prekære behovet for flere hundre millioner mennesker.
Etter at antall mennesker som sulter ble halvert fra 1990 til 2014, har det økt jevnt og trutt igjen de siste årene på grunn av kriger og konflikter, naturkatastrofer og klimaendringenes tørke og flom.
Foto: Marte Lid, Norad
Fredsprisvinnerne i Verdens matvareprogram var tidlig ute med å spå en fordobling av alvorlig sult. De fikk rett. Antall mennesker som opplever akutt matusikkerhet er økt fra 135 til 270 millioner, ifølge FN er mer enn 800 millioner i en utsatt situasjon. Og ennå kommer nye smittebølger med restriksjoner som gir svært alvorlige konsekvenser også i matveien.
Så kom også koronapandemien.
Mat og pandemi – noen konsekvenser:
- Med nedstengte samfunn mistet mange fattige i uformell sektor inntekten sin overnatta. Ifølge en undersøkelse fra Redd Barna blant barn og foreldre/omsorgspersoner i 37 land, hadde 2/3 problemer med å skaffe nok og næringsrik mat til familiene sine.
- Landarbeidere som jobbet på gårder langt hjemmefra, ble hindret i å dra på jobb. Småbønder på landsbygda fikk ikke fraktet varene sine til markedene.
- I Afrika sør for Sahara var mathøsten i 2020 god, men maten kom altså ikke fram til folk. Og det som kom fram, hadde færre kjøpere fordi folk som allerede var fattige, tjente enda mindre.
- I tillegg økte matprisene – på verdensbasis med 20 prosent fra januar 2020. I lavinntektsland, der folk allerede bruker det meste av inntekten sin på mat, betyr økte priser mindre og dårligere mat på tallerkenen. Dårlig i den forstand at de tvinges over på billigere og næringsfattig mat – noe som igjen øker faren for feilernæring, mangelsykdommer og dårlig helse.
Lite og dårligere mat gir også svært alvorlige dominoeffekter:
Som følge av for lite og for dårlig ernæring fra de lå i mors liv til fylte to år, er hvert femte barn i verden veksthemmet. Det kan gi livsvarige kognitive svekkelser som igjen bidrar til å opprettholde en negativ sirkel av fattigdom.
Det samme gjør overvekt og fedme blant barn – et raskt økende problem også i utviklingsland. Høyere konsum av høyt prosessert og usunn mat i et lite variert kosthold, gir store kostnader for samfunnet i form av dårlig helse og tap av liv.
Les mer om MatSystemer
Foto: Ken Opprann
- matproduksjon opptar halvparten av alt beboelig areal og står for omlag 25 prosent av de globale klimagassutslippene? Tar vi med matsvinn også står matsystemene for så mye som 1/3 av de totale klimagassutslippene. (FNs Klimapanel)
- én million plante- og dyrearter er truet av utryddelse? Det er flere enn noen gang før i menneskehetens historie. Produksjon av mat og dyrefôr er den viktigste driveren bak avskoging og tap av naturmangfold. (FNs Naturpanel)
Visste du at:
Foto: Marte Lid, Norad
Foto: Kari Ulveseth, Norad
MatEffekten kan gjøre en bønne til en utdanningsbønne. Hvis afrikanske jordbrukere dyrker bønner med høyere jerninnhold, kan vi løse problemet med jernmangel hos barn. Dermed kan barnas hjerner få utvikle seg riktig, de vil slippe konsentrasjonsvansker og lære mer på skolen. Slik kan flere ta høyere utdanning. Som er FNs bærekraftsmål nr 4.
MatEffekten kan gjøre kaffe til dyrevennkaffe. Når kaffen dyrkes inne i skyggen av naturlig skog, tåler den tørken bedre, og gir mer kaffe. Dermed kan kaffebøndene la skogen stå, så dyr og insekter har et sted å bo. Slik bevares økosystemer til et leveområde som beskytter livet på land. Som er FNs bærekraftsmål nr 15.
MatEffekten kan gjøre ris til likestillingsris. For det finnes ris som tåler flom. Og hvis familiene i SørØst-Asia får dyrke den, kan risavlingene deres overleve flommen. De vil få bedre økonomi, så de kan sende jenter på skole. Slik vil flere kvinner delta i arbeidslivet, og et land som Bangladesh kan oppnå høyere likestilling. Som er FNs Bærekraftsmål nr 5.
Mateffekten kan gjøre denne bananen til en redningsbanan. For gjennom forskning og bruk av ville bananarter, kan bøndene dyrke bananer som tåler klimaendringene bedre. Slik kan de høste bananer selv om det blir tørke, og få en sikrere matkilde som redder enda flere mennesker fra sult. Som er FNs bærekraftsmål nr 2.
MatEffekten kan gjøre en liten fisk til en finansfisk. For med bærekraftige oppdrettsanlegg blir det mer fisk, mindre sult, og flere nye arbeidsplasser. Disse trenger ny og bedre infrastruktur, som tilrettelegger for innovasjon. Slik blir en liten fisk blir til en stor og bærekraftig industri. Som er FNs bærekraftsmål nr 9.
MatEffekten kan gjøre mais til fredsmais. For hvis maisen plantes i groper rundt andre matplanter i tørkeutsatte land, vil man holde på vannet og dermed beskytte jord og avlinger mot tørke. Hele samfunn vil få større matsikkerhet. Dermed slipper man flukt og kamp om ressurser, og får færre konflikter. Som er FNs bærekraftsmål nr 16.
Mateffekten gjør denne tomaten til en teknologitomat. For med landbruksteknologi som smarte vanningssystemer, vil tomatplantene til fattige familier i Tanzania overleve. De får nok mat til familien og tomater nok til å selge, som kan foredles videre. Slik blir tomatene til en verdikjede som får hele lokalsamfunnet ut av fattigdom. Som er FNs bærekraftsmål nr 1.
MatEffekten kan gjøre denne honningen til håpshonning. For med moderne bikuber vil etiopiske birøktere øke produksjonen, og flere vil få arbeid. Honningen vil få høyere kvalitet, så de får høyere pris. Slik kan landet få en eksportvare som gir håp og økonomisk vekst. Som er FNs bærekraftsmål nr 8.
MatEffekten kan gjøre en bønne til en utdanningsbønne. Hvis afrikanske jordbrukere dyrker bønner med høyere jerninnhold, kan vi løse problemet med jernmangel hos barn. Dermed kan barnas hjerner få utvikle seg riktig, de vil slippe konsentrasjonsvansker og lære mer på skolen. Slik kan flere ta høyere utdanning. Som er FNs bærekraftsmål nr 4.
MatEffekten kan gjøre en bønne til en utdanningsbønne. Hvis afrikanske jordbrukere dyrker bønner med høyere jerninnhold, kan vi løse problemet med jernmangel hos barn. Dermed kan barnas hjerner få utvikle seg riktig, de vil slippe konsentrasjonsvansker og lære mer på skolen. Slik kan flere ta høyere utdanning. Som er FNs bærekraftsmål nr 4.
170 millioner barn i verden: Når aldri sitt fysiske eller mentale potensial: https://www.apollon.uio.no/artikler/2012/fattigdom-veksthemming.html
Slik påvirker jernmangel barnet under svangerskapet:http://www.duroferon.no/jernmangel/slik-pavirker-jernmangel-barnet-under-svangerskapet
Bra for jorda – bra for deg: https://www.utviklingsfondet.no/nyheter/bra_for_jorda_bra_for_deg_belgfrukter_klimatilpasning
Les mer
MatEffekten kan gjøre kaffe til dyrevennkaffe. Når kaffen dyrkes inne i skyggen av naturlig skog, tåler den tørken bedre, og gir mer kaffe. Dermed kan kaffebøndene la skogen stå, så dyr og insekter har et sted å bo. Slik bevares økosystemer til et leveområde som beskytter livet på land. Som er FNs bærekraftsmål nr 15.
MatEffekten kan gjøre kaffe til dyrevennkaffe. Når kaffen dyrkes inne i skyggen av naturlig skog, tåler den tørken bedre, og gir mer kaffe. Dermed kan kaffebøndene la skogen stå, så dyr og insekter har et sted å bo. Slik bevares økosystemer til et leveområde som beskytter livet på land. Som er FNs bærekraftsmål nr 15.
Kaffe er klimasensitiv, og det er fremtid: https://no.climateimpactnews.com/solutions/environmental/10-climate/4947-coffee-is-climate-sensitive-and-it-s-future-is-bleak
Les mer
MatEffekten kan gjøre ris til likestillingsris. For det finnes ris som tåler flom. Og hvis familiene i SørØst-Asia får dyrke den, kan risavlingene deres overleve flommen. De vil få bedre økonomi, så de kan sende jenter på skole. Slik vil flere kvinner delta i arbeidslivet, og et land som Bangladesh kan oppnå høyere likestilling. Som er FNs Bærekraftsmål nr 5.
MatEffekten kan gjøre ris til likestillingsris. For det finnes ris som tåler flom. Og hvis familiene i SørØst-Asia får dyrke den, kan risavlingene deres overleve flommen. De vil få bedre økonomi, så de kan sende jenter på skole. Slik vil flere kvinner delta i arbeidslivet, og et land som Bangladesh kan oppnå høyere likestilling. Som er FNs Bærekraftsmål nr 5.
Undervannsris overlever flom: https://www.norad.no/en/resultater/norads-resultatrapporter/resultatrapport-2017/resultateksempler-2017/forskere-har-utviklet-robust-rissort/
Kvinner er nøkkelen til bærekraft: https://www.utviklingsfondet.no/nyheter/kvinner_er_nkkelen_til_baerekraft
Les mer
Mateffekten kan gjøre denne bananen til en redningsbanan. For gjennom forskning kan den afrikanske kokebananen tåle klimaendringene bedre, så plantene kan holde på jorda og beskytte økosystemet. Slik kan bananene høstes året rundt, og bli en sikrere matkilde som redder flere mennesker i Afrika fra sult. Som er FNs bærekraftsmål nr 2.
Mateffekten kan gjøre denne bananen til en redningsbanan. For gjennom forskning kan den afrikanske kokebananen tåle klimaendringene bedre, så plantene kan holde på jorda og beskytte økosystemet. Slik kan bananene høstes året rundt, og bli en sikrere matkilde som redder flere mennesker i Afrika fra sult. Som er FNs bærekraftsmål nr 2.
Genredigerte bananer – fremtiden for afrikanske bønder?: https://www.bioteknologiradet.no/2020/10/i-genialt-genredigerte-bananer-fremtiden-for-afrikanske-bonder/
Wild Bananas from Papua New Guinea Boost Food Security for All: https://www.croptrust.org/blog/wild-bananas-from-papua-new-guinea-boost-food-security-for-all/
Les mer
MatEffekten kan gjøre en liten fisk til en finansfisk. For med bærekraftige oppdrettsanlegg blir det mer fisk, mindre sult, og flere nye arbeidsplasser. Disse trenger ny og bedre infrastruktur, som tilrettelegger for innovasjon. Slik blir en liten fisk blir til en stor og bærekraftig industri. Som er FNs bærekraftsmål nr 9.
MatEffekten kan gjøre en liten fisk til en finansfisk. For med bærekraftige oppdrettsanlegg blir det mer fisk, mindre sult, og flere nye arbeidsplasser. Disse trenger ny og bedre infrastruktur, som tilrettelegger for innovasjon. Slik blir en liten fisk blir til en stor og bærekraftig industri. Som er FNs bærekraftsmål nr 9.
Fiskeoppdrett som lønnsom næringsutvikling: https://www.norgesvel.no/prosjekter/fiskeoppdrett-for-lonnsom-naeringsutvikling
Les mer
MatEffekten kan gjøre mais til fredsmais. For hvis maisen plantes i groper rundt andre matplanter i tørkeutsatte land, vil man holde på vannet og dermed beskytte jord og avlinger mot tørke. Hele samfunn vil få større matsikkerhet. Dermed slipper man flukt og kamp om ressurser, og får færre konflikter. Som er FNs bærekraftsmål nr 16.
MatEffekten kan gjøre mais til fredsmais. For hvis maisen plantes i groper rundt andre matplanter i tørkeutsatte land, vil man holde på vannet og dermed beskytte jord og avlinger mot tørke. Hele samfunn vil få større matsikkerhet. Dermed slipper man flukt og kamp om ressurser, og får færre konflikter. Som er FNs bærekraftsmål nr 16.
Mattrygghet gir fred: https://www.nationen.no/motkultur/kommentar/mattrygghet-gir-fred/
Når én bonde betyr alt: https://www.utviklingsfondet.no/nyheter/modellbnder_i_malawi
Gode matsystem og fred på jord: https://www.naturpress.no/2020/12/10/gode-matsystem-og-fred-pa-jord/
Les mer
Mateffekten gjør denne tomaten til en teknologitomat. For med landbruksteknologi som smarte vanningssystemer, vil tomatplantene til fattige familier i Tanzania overleve. De får nok mat til familien og tomater nok til å selge, som kan foredles videre. Slik blir tomatene til en verdikjede som får hele lokalsamfunnet ut av fattigdom. Som er FNs bærekraftsmål nr 1.
Mateffekten gjør denne tomaten til en teknologitomat. For med landbruksteknologi som smarte vanningssystemer, vil tomatplantene til fattige familier i Tanzania overleve. De får nok mat til familien og tomater nok til å selge, som kan foredles videre. Slik blir tomatene til en verdikjede som får hele lokalsamfunnet ut av fattigdom. Som er FNs bærekraftsmål nr 1.
KLIMASMART LANDBRUK OG JOBBSKAPING: https://www.kirkensnodhjelp.no/slik-jobber-vi/klimasmart-landbruk2/klimarsmart-landbruk/
A convenient and cheaper Irrigation technique that increases production: https://www.facebook.com/watch/?v=483669999300514&ref=sharing
Les mer
MatEffekten kan gjøre denne honningen til håpshonning. For med moderne bikuber vil etiopiske birøktere øke produksjonen, og flere vil få arbeid. Honningen vil få høyere kvalitet, så de får høyere pris. Slik kan landet få en eksportvare som gir håp og økonomisk vekst. Som er FNs bærekraftsmål nr 8.
MatEffekten kan gjøre denne honningen til håpshonning. For med moderne bikuber vil etiopiske birøktere øke produksjonen, og flere vil få arbeid. Honningen vil få høyere kvalitet, så de får høyere pris. Slik kan landet få en eksportvare som gir håp og økonomisk vekst. Som er FNs bærekraftsmål nr 8.
Les mer
Mateffekten kan gjøre denne geita til en pengegeit. For hvis flere familier i Malawi begynner med melkegeiter, har de alltid melk å selge. De får en jevnere inntekt, så de kan planlegge for fremtiden, gi barna skolegang, og selge geiter til andre familier. Da kan enda flere få bedre økonomi, så samfunnet raskere kan få mindre ulikhet mellom fattig og rik – som er FNs bærekraftsmål nr 10.
MatEffekten kan gjøre denne honningen til håpshonning. For med moderne bikuber vil etiopiske birøktere øke produksjonen, og flere vil få arbeid. Honningen vil få høyere kvalitet, så de får høyere pris. Slik kan landet få en eksportvare som gir håp og økonomisk vekst. Som er FNs bærekraftsmål nr 8.
Les mer
Mateffekten kan gjøre tang i havet til klimatang. Dette er nemlig fremtidsmat med superhøyt næringsinnhold. Hvis mennesker spiser mer tang og tare, kan vi få lavere kjøttforbruk, som gir mindre klimagassutslipp. Vi kan bevare mer av livet på land, mens tangskogene binder CO2 mens de vokser, renser havet, og stiller sulten hos folk og dyr med mindre belastning på klimaet – som er FNs bærekraftsmål nr 13.
MatEffekten kan gjøre denne honningen til håpshonning. For med moderne bikuber vil etiopiske birøktere øke produksjonen, og flere vil få arbeid. Honningen vil få høyere kvalitet, så de får høyere pris. Slik kan landet få en eksportvare som gir håp og økonomisk vekst. Som er FNs bærekraftsmål nr 8.
Les mer
Mateffekten kan gjøre denne mangoen til en rensemango. For med ny teknologi og vanningssystemer, kan indiske mangoplanter presisjonsvannes med kun det vannet og den gjødselen de trenger. Da vil vannressursene spares, det blir mindre avrenning fra plantasjen, og mindre gjødsel og sprøytemidler som går ned i grunnvannet. Slik får menneskene i området renere vann – som er FNs bærekraftsmål nr 6.
MatEffekten kan gjøre denne honningen til håpshonning. For med moderne bikuber vil etiopiske birøktere øke produksjonen, og flere vil få arbeid. Honningen vil få høyere kvalitet, så de får høyere pris. Slik kan landet få en eksportvare som gir håp og økonomisk vekst. Som er FNs bærekraftsmål nr 8.
Les mer
Mateffekten gjør at blåskjell kan bli til superskjell. For med bærekraftig blåskjellproduksjon, kan vi få mer mat fra havet, som bruker mindre for. Blåskjell trenger bare plankton, og da renser de havet for partikler samtidig. Da vil blåskjellene bidra til bedre vannkvalitet, naturlige tilholdssteder for fiskebestander, og bedre forhold for livet i havet. Som er FNs bærekraftsmål nr 14.
Mateffekten gjør denne tomaten til en teknologitomat. For med landbruksteknologi som smarte vanningssystemer, vil tomatplantene til fattige familier i Tanzania overleve. De får nok mat til familien og tomater nok til å selge, som kan foredles videre. Slik blir tomatene til en verdikjede som får hele lokalsamfunnet ut av fattigdom. Som er FNs bærekraftsmål nr 1.
KLIMASMART LANDBRUK OG JOBBSKAPING: https://www.kirkensnodhjelp.no/slik-jobber-vi/klimasmart-landbruk2/klimarsmart-landbruk/
A convenient and cheaper Irrigation technique that increases production: https://www.facebook.com/watch/?v=483669999300514&ref=sharing
Les mer
Mateffekten kan gjøre denne kassavaroten til en gassavarot. For hvis flere afrikanske mødre bruker ren gass til å koke kassavagrøt i stedet for ved, får de mindre luftforurensing i hjemmet, familiens helse vil bli bedre, og flere spedbarn vil overleve. Kvinner og barn trenger ikke ta den farlige jobben med å sanke ved, og kan få et tryggere liv med ren energi – som er FNs bærekraftsmål nr 7
Mateffekten gjør denne tomaten til en teknologitomat. For med landbruksteknologi som smarte vanningssystemer, vil tomatplantene til fattige familier i Tanzania overleve. De får nok mat til familien og tomater nok til å selge, som kan foredles videre. Slik blir tomatene til en verdikjede som får hele lokalsamfunnet ut av fattigdom. Som er FNs bærekraftsmål nr 1.
KLIMASMART LANDBRUK OG JOBBSKAPING: https://www.kirkensnodhjelp.no/slik-jobber-vi/klimasmart-landbruk2/klimarsmart-landbruk/
A convenient and cheaper Irrigation technique that increases production: https://www.facebook.com/watch/?v=483669999300514&ref=sharing
Les mer
Mateffekten kan gjøre denne høna til ei biohøne. For denne høna elsker å spise fôr laget av fluelarver, og larvene igjen elsker å spise matavfall, som kastes i tonnevis i verdens byer. Hvis byene bruker larvene i avfallshåndteringen, vil det bli mindre klimagassutslipp, og mer naturlig produsert hønsefor, så hønene spiser opp avfallsproblemet, og vi får mer bærekraftige byer – som er FNs bærekraftsmål nr 11.
Mateffekten gjør denne tomaten til en teknologitomat. For med landbruksteknologi som smarte vanningssystemer, vil tomatplantene til fattige familier i Tanzania overleve. De får nok mat til familien og tomater nok til å selge, som kan foredles videre. Slik blir tomatene til en verdikjede som får hele lokalsamfunnet ut av fattigdom. Som er FNs bærekraftsmål nr 1.
KLIMASMART LANDBRUK OG JOBBSKAPING: https://www.kirkensnodhjelp.no/slik-jobber-vi/klimasmart-landbruk2/klimarsmart-landbruk/
A convenient and cheaper Irrigation technique that increases production: https://www.facebook.com/watch/?v=483669999300514&ref=sharing
Les mer
Mateffekten gjør denne jordnøtten til en nyttenøtt. For i området der nøttene dyrkes, blir det organiske avfallet fra dyrking og salg til nye arbeidsplasser, som produserer økologisk gjødsel tilbake til nøtteplantasjene. Det gir lavere klimautslipp, og nøttene får høyere kvalitet, som igjen gir bøndene høyere inntekter på mindre landområder. Og folk får bedre mat, gjennom klimasmart forbruk og produksjon – som er FNs bærekraftsmål nr 12.
Mateffekten gjør denne tomaten til en teknologitomat. For med landbruksteknologi som smarte vanningssystemer, vil tomatplantene til fattige familier i Tanzania overleve. De får nok mat til familien og tomater nok til å selge, som kan foredles videre. Slik blir tomatene til en verdikjede som får hele lokalsamfunnet ut av fattigdom. Som er FNs bærekraftsmål nr 1.
KLIMASMART LANDBRUK OG JOBBSKAPING: https://www.kirkensnodhjelp.no/slik-jobber-vi/klimasmart-landbruk2/klimarsmart-landbruk/
A convenient and cheaper Irrigation technique that increases production: https://www.facebook.com/watch/?v=483669999300514&ref=sharing
Les mer
Noen råvarer kan til og med ha effekt på flere av bærekraftsmålene på en gang – som denne kaffen som kan bidra både til å utrydde sult og fattigdom, sikre likestilling og bekjempe klimaendringer!
Ikke alene, selvfølgelig. Men en næringsrik råvare, produsert på lag med jorda eller havet, med rettferdig eierskap og fordeling og minst mulig svinn underveis – ja, den har den kraften.
LikestillingsRis
Undervannsris overlever flom: https://www.norad.no/en/resultater/norads-resultatrapporter/resultatrapport-2017/resultateksempler-2017/forskere-har-utviklet-robust-rissort/
Kvinner er nøkkelen til bærekraft: https://www.utviklingsfondet.no/nyheter/kvinner_er_nkkelen_til_baerekraft
RedningsBanan
Wild Bananas from Papua New Guinea Boost Food Security for All: https://www.croptrust.org/blog/wild-bananas-from-papua-new-guinea-boost-food-security-for-all/
TechTomat
KLIMASMART LANDBRUK OG JOBBSKAPING: https://www.kirkensnodhjelp.no/slik-jobber-vi/klimasmart-landbruk2/klimarsmart-landbruk/
A convenient and cheaper Irrigation technique that increases production: https://www.facebook.com/watch/?v=483669999300514&ref=sharing
UtdanningsBønne
Nutrition Critical [Africa cover] | Resource Centre: https://www.savethechildren.net/
Slik påvirker jernmangel barnet under svangerskapet: http://www.duroferon.no/jernmangel/slik-pavirker-jernmangel-barnet-under-svangerskapet
Bra for jorda – bra for deg: https://www.utviklingsfondet.no/nyheter/bra_for_jorda_bra_for_deg_belgfrukter_klimatilpasning
FredsMais
Mattrygghet gir fred: https://www.nationen.no/motkultur/kommentar/mattrygghet-gir-fred/
Når én bonde betyr alt: https://www.utviklingsfondet.no/nyheter/modellbnder_i_malawi
Gode matsystem og fred på jord: https://www.naturpress.no/2020/12/10/gode-matsystem-og-fred-pa-jord/
SuperSkjell
Blåskjell: https://godfisk.no/sjomatskolen/arter/blåskjell/
The Future of Food from the Sea: https://oceanpanel.org/sites/default/files/2019-11/19_HLP_BP1 Paper.pdf
Fremtidens matproduksjon fra havet: https://europabanken.no/praksis/rapport-fremtidens-matproduksjon-fra-havet
PengeGeit
Matsikkerhet og ernæring: https://www.utviklingsfondet.no/slik_jobber_vi/malawi/matsikkerhet_og_ernaering
Norsk geiteeventyr i Tanzania: https://www.norad.no/migrering/nyheterrunde2/norsk-geiteeventyr-i-tanzania/
Gassavarot
Liquefied petroleum gas as a clean cooking fuel for developing countries: https://www.ccacoalition.org/en/resources/liquefied-petroleum-gas-clean-cooking-fuel-developing-countries-implications-climate
Accelerating Access to Clean Cooking: https://www.worldbank.org/en/results/2020/11/10/accelerating-access-to-clean-cooking-the-efficient-clean-cooking-and-heating-program-and-the-clean-cooking-fund
Clean Cooking: Why it Matters: https://www.worldbank.org/en/news/feature/2019/11/04/why-clean-cooking-matters
KlimaTang
Tang og tare: Næringsrik fremtidsmat: https://www.theexplorer.no/no/stories-pa-norsk/ocean/tang-og-tare-naringsrik-fremtidsmat/
The Future of Food from the Sea: https://oceanpanel.org/sites/default/files/2019-11/19_HLP_BP1 Paper.pdf
BioHøne
Soldatfluen som er på vakt for klimaet: https://www.norad.no/mateffekten
Insects for Food and Feed: http://www.icipe.org/research/environmental-health/insects-food-and-feed
RenseMango
How Drip Irrigation Can Help Fight Climate Change: https://drts.com/blog-drip-irrigation-fighting-climate-change/
Enhancing Mango Productivity through Sustainable Resource Management: https://krishi.icar.gov.in/jspui/bitstream/123456789/23708/1/Enhancing mango productivity-Review_SPHJournal2018.pdf
Drip Irrigation System for Sustainable Agriculture: https://www.researchgate.net/publication/349318979_Drip_Irrigation_System_for_Sustainable_Agriculture
NytteNøtt
Commentary/Cleaning up Lilongwe River: https://rethink.earth/cleaning-up-lilongwe-river/
Bambara Groundnut: An Underutilized Leguminous Crop for Global Food Security and Nutrition: https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fnut.2020.601496/full
DyrevennKaffe
Kaffe er klimasensitiv, og det er fremtid: https://no.climateimpactnews.com/solutions/environmental/10-climate/4947-coffee-is-climate-sensitive-and-it-s-future-is-bleak
Kilder
FinansFisk
Fiskeoppdrett som lønnsom næringsutvikling: https://www.norgesvel.no/prosjekter/fiskeoppdrett-for-lonnsom-naeringsutvikling
Kildehenvisninger
TIL TOPPEN
Vi når bærekraftsmålene med mat
Norad.no
Med 7,9 milliarder mennesker på jorda, er hva vi spiser helt avgjørende ikke bare for hver og en av oss – men at vi sammen skal nå bærekraftsmålene.
Det sies at du blir det du spiser. Det gjør også klimaet, naturen og samfunnet.
Foto: Marte Lid, Norad
Akkurat som konsekvensen av for lite og dårlig mat handler om så mye mer enn sult, vil sunn og nok mat bidra til langt mer enn mette mager.
En bønne kan bidra til at flere tar utdanning, et riskorn til likestilling, vi kan få innovasjon og ny industri fra en liten fisk, og tang og tare (ja, du leste riktig!) kan hjelpe oss med å stoppe klimaendringene.
I det arbeidet kan Norge og Norad spille en viktig rolle. Med bistandsmidlene skal vi bidra til at verden når bærekraftsmålene. Kraften i MatEffekten gjør investeringer i mat og matsystemer to-fire ganger mer effektivt for å oppnå fattigdomsreduksjon sammenlignet med investeringer i andre sektorer.
Lwitesen Swau i Tanzania har nesten femdoblet inntekten siden han fikk hjelp av Kirkens Nødhjelp til å legge om dyrkingen av grønnsaker. For Kanel Giliard Mushi sørget opplæring og et lån på 12 dollar for at hun nå kan produsere mat som betaler for barnas skolepenger.
MatEffekten er altså summen av alle de potensielle positive ringvirkningene av maten vi spiser. For å oppnå den, må vi skape mer bærekraftige matystemer: Rett og slett en mer klima-, miljø- og ressurvennlig matvei fra hav og jord til bord.
Å spise seg mett er fortsatt det mest prekære behovet for flere hundre millioner mennesker.
Etter at antall mennesker som sulter ble halvert fra 1990 til 2014, har det økt jevnt og trutt igjen de siste årene på grunn av kriger og konflikter, naturkatastrofer og klimaendringenes tørke og flom.
Foto: Marte Lid, Norad
Fredsprisvinnerne i Verdens matvareprogram var tidlig ute med å spå en fordobling av alvorlig sult. De fikk rett. Antall mennesker som opplever akutt matusikkerhet er økt fra 135 til 270 millioner, ifølge FN er mer enn 800 millioner i en utsatt situasjon. Og ennå kommer nye smittebølger med restriksjoner som gir svært alvorlige konsekvenser også i matveien.
Så kom også koronapandemien.
- Med nedstengte samfunn mistet mange fattige i uformell sektor inntekten sin overnatta. Ifølge en undersøkelse fra Redd Barna blant barn og foreldre/omsorgspersoner i 37 land, hadde 2/3 problemer med å skaffe nok og næringsrik mat til familiene sine.
- Landarbeidere som jobbet på gårder langt hjemmefra, ble hindret i å dra på jobb. Småbønder på landsbygda fikk ikke fraktet varene sine til markedene.
- I Afrika sør for Sahara var mathøsten i 2020 god, men maten kom altså ikke fram til folk. Og det som kom fram, hadde færre kjøpere fordi folk som allerede var fattige, tjente enda mindre.
- I tillegg økte matprisene – på verdensbasis med 20 prosent fra januar 2020. I lavinntektsland, der folk allerede bruker det meste av inntekten sin på mat, betyr økte priser mindre og dårligere mat på tallerkenen. Dårlig i den forstand at de tvinges over på billigere og næringsfattig mat – noe som igjen øker faren for feilernæring, mangelsykdommer og dårlig helse.
Mat og pandemi – noen konsekvenser:
Lite og dårligere mat gir også svært alvorlige dominoeffekter:
Som følge av for lite og for dårlig ernæring fra de lå i mors liv til fylte to år, er hvert femte barn i verden veksthemmet. Det kan gi livsvarige kognitive svekkelser som igjen bidrar til å opprettholde en negativ sirkel av fattigdom.
Det samme gjør overvekt og fedme blant barn – et raskt økende problem også i utviklingsland. Høyere konsum av høyt prosessert og usunn mat i et lite variert
kosthold, gir store kostnader for samfunnet i for dårlig helse og tap av liv.
- matproduksjon opptar halvparten av alt beboelig areal og står for omlag 25 prosent av de globale klimagassutslippene? Tar vi med matsvinn også står matsystemene for så mye som 1/3 av de totale klimagassutslippene. (FNs Klimapanel)
- én million plante- og dyrearter er truet av utryddelse? Det er flere enn noen gang før i menneskehetens historie? Produksjon av mat og dyrefôr er den viktigste driveren bak avskoging og tap av naturmangfold. (FNs Naturpanel)
Visste du at:
Les mer om MatSystemer
Foto: Ken Opprann
Foto: Kari Ulveseth, Norad
Foto: Marte Lid, Norad
MatEffekten kan gjøre en bønne til en utdanningsbønne. Hvis afrikanske jordbrukere dyrker bønner med høyere jerninnhold, kan vi løse problemet med jernmangel hos barn. Dermed kan barnas hjerner få utvikle seg riktig, de vil slippe konsentrasjonsvansker og lære mer på skolen. Slik kan flere ta høyere utdanning. Som er FNs bærekraftsmål nr 4.
MatEffekten kan gjøre kaffe til dyrevennkaffe. Når kaffen dyrkes inne i skyggen av naturlig skog, tåler den tørken bedre, og gir mer kaffe. Dermed kan kaffebøndene la skogen stå, så dyr og insekter har et sted å bo. Slik bevares økosystemer til et leveområde som beskytter livet på land. Som er FNs bærekraftsmål nr 15.
MatEffekten kan gjøre ris til likestillingsris. For det finnes ris som tåler flom. Og hvis familiene i SørØst-Asia får dyrke den, kan risavlingene deres overleve flommen. De vil få bedre økonomi, så de kan sende jenter på skole. Slik vil flere kvinner delta i arbeidslivet, og et land som Bangladesh kan oppnå høyere likestilling. Som er FNs Bærekraftsmål nr 5.
Mateffekten kan gjøre denne bananen til en redningsbanan. For gjennom forskning og bruk av ville bananarter, kan bøndene dyrke bananer som tåler klimaendringene bedre. Slik kan de høste bananer selv om det blir tørke, og få en sikrere matkilde som redder enda flere mennesker fra sult. Som er FNs bærekraftsmål nr 2.
MatEffekten kan gjøre en liten fisk til en finansfisk. For med bærekraftige oppdrettsanlegg blir det mer fisk, mindre sult, og flere nye arbeidsplasser. Disse trenger ny og bedre infrastruktur, som tilrettelegger for innovasjon. Slik blir en liten fisk blir til en stor og bærekraftig industri. Som er FNs bærekraftsmål nr 9.
MatEffekten kan gjøre mais til fredsmais. For hvis maisen plantes i groper rundt andre matplanter i tørkeutsatte land, vil man holde på vannet og dermed beskytte jord og avlinger mot tørke. Hele samfunn vil få større matsikkerhet. Dermed slipper man flukt og kamp om ressurser, og får færre konflikter. Som er FNs bærekraftsmål nr 16.
Mateffekten gjør denne tomaten til en teknologitomat. For med landbruksteknologi som smarte vanningssystemer, vil tomatplantene til fattige familier i Tanzania overleve. De får nok mat til familien og tomater nok til å selge, som kan foredles videre. Slik blir tomatene til en verdikjede som får hele lokalsamfunnet ut av fattigdom. Som er FNs bærekraftsmål nr 1.
MatEffekten kan gjøre denne honningen til håpshonning. For med moderne bikuber vil etiopiske birøktere øke produksjonen, og flere vil få arbeid. Honningen vil få høyere kvalitet, så de får høyere pris. Slik kan landet få en eksportvare som gir håp og økonomisk vekst. Som er FNs bærekraftsmål nr 8.
MatEffekten kan gjøre en bønne til en utdanningsbønne. Hvis afrikanske jordbrukere dyrker bønner med høyere jerninnhold, kan vi løse problemet med jernmangel hos barn. Dermed kan barnas hjerner få utvikle seg riktig, de vil slippe konsentrasjonsvansker og lære mer på skolen. Slik kan flere ta høyere utdanning. Som er FNs bærekraftsmål nr 4.
MatEffekten kan gjøre en bønne til en utdanningsbønne. Hvis afrikanske jordbrukere dyrker bønner med høyere jerninnhold, kan vi løse problemet med jernmangel hos barn. Dermed kan barnas hjerner få utvikle seg riktig, de vil slippe konsentrasjonsvansker og lære mer på skolen. Slik kan flere ta høyere utdanning. Som er FNs bærekraftsmål nr 4.
170 millioner barn i verden: Når aldri sitt fysiske eller mentale potensial: https://www.apollon.uio.no/artikler/2012/fattigdom-veksthemming.html
Slik påvirker jernmangel barnet under svangerskapet:http://www.duroferon.no/jernmangel/slik-pavirker-jernmangel-barnet-under-svangerskapet
Bra for jorda – bra for deg: https://www.utviklingsfondet.no/nyheter/bra_for_jorda_bra_for_deg_belgfrukter_klimatilpasning
Les mer
MatEffekten kan gjøre kaffe til dyrevennkaffe. Når kaffen dyrkes inne i skyggen av naturlig skog, tåler den tørken bedre, og gir mer kaffe. Dermed kan kaffebøndene la skogen stå, så dyr og insekter har et sted å bo. Slik bevares økosystemer til et leveområde som beskytter livet på land. Som er FNs bærekraftsmål nr 15.
MatEffekten kan gjøre kaffe til dyrevennkaffe. Når kaffen dyrkes inne i skyggen av naturlig skog, tåler den tørken bedre, og gir mer kaffe. Dermed kan kaffebøndene la skogen stå, så dyr og insekter har et sted å bo. Slik bevares økosystemer til et leveområde som beskytter livet på land. Som er FNs bærekraftsmål nr 15.
Kaffe er klimasensitiv, og det er fremtid: https://no.climateimpactnews.com/solutions/environmental/10-climate/4947-coffee-is-climate-sensitive-and-it-s-future-is-bleak
Les mer
MatEffekten kan gjøre ris til likestillingsris. For det finnes ris som tåler flom. Og hvis familiene i SørØst-Asia får dyrke den, kan risavlingene deres overleve flommen. De vil få bedre økonomi, så de kan sende jenter på skole. Slik vil flere kvinner delta i arbeidslivet, og et land som Bangladesh kan oppnå høyere likestilling. Som er FNs Bærekraftsmål nr 5.
MatEffekten kan gjøre ris til likestillingsris. For det finnes ris som tåler flom. Og hvis familiene i SørØst-Asia får dyrke den, kan risavlingene deres overleve flommen. De vil få bedre økonomi, så de kan sende jenter på skole. Slik vil flere kvinner delta i arbeidslivet, og et land som Bangladesh kan oppnå høyere likestilling. Som er FNs Bærekraftsmål nr 5.
Undervannsris overlever flom: https://www.norad.no/en/resultater/norads-resultatrapporter/resultatrapport-2017/resultateksempler-2017/forskere-har-utviklet-robust-rissort/
Kvinner er nøkkelen til bærekraft: https://www.utviklingsfondet.no/nyheter/kvinner_er_nkkelen_til_baerekraft
Les mer
Mateffekten kan gjøre denne bananen til en redningsbanan. For gjennom forskning kan den afrikanske kokebananen tåle klimaendringene bedre, så plantene kan holde på jorda og beskytte økosystemet. Slik kan bananene høstes året rundt, og bli en sikrere matkilde som redder flere mennesker i Afrika fra sult. Som er FNs bærekraftsmål nr 2.
Mateffekten kan gjøre denne bananen til en redningsbanan. For gjennom forskning kan den afrikanske kokebananen tåle klimaendringene bedre, så plantene kan holde på jorda og beskytte økosystemet. Slik kan bananene høstes året rundt, og bli en sikrere matkilde som redder flere mennesker i Afrika fra sult. Som er FNs bærekraftsmål nr 2.
Genredigerte bananer – fremtiden for afrikanske bønder?: https://www.bioteknologiradet.no/2020/10/i-genialt-genredigerte-bananer-fremtiden-for-afrikanske-bonder/
Wild Bananas from Papua New Guinea Boost Food Security for All: https://www.croptrust.org/blog/wild-bananas-from-papua-new-guinea-boost-food-security-for-all/
Les mer
MatEffekten kan gjøre en liten fisk til en finansfisk. For med bærekraftige oppdrettsanlegg blir det mer fisk, mindre sult, og flere nye arbeidsplasser. Disse trenger ny og bedre infrastruktur, som tilrettelegger for innovasjon. Slik blir en liten fisk blir til en stor og bærekraftig industri. Som er FNs bærekraftsmål nr 9.
MatEffekten kan gjøre en liten fisk til en finansfisk. For med bærekraftige oppdrettsanlegg blir det mer fisk, mindre sult, og flere nye arbeidsplasser. Disse trenger ny og bedre infrastruktur, som tilrettelegger for innovasjon. Slik blir en liten fisk blir til en stor og bærekraftig industri. Som er FNs bærekraftsmål nr 9.
Fiskeoppdrett som lønnsom næringsutvikling: https://www.norgesvel.no/prosjekter/fiskeoppdrett-for-lonnsom-naeringsutvikling
Les mer
MatEffekten kan gjøre mais til fredsmais. For hvis maisen plantes i groper rundt andre matplanter i tørkeutsatte land, vil man holde på vannet og dermed beskytte jord og avlinger mot tørke. Hele samfunn vil få større matsikkerhet. Dermed slipper man flukt og kamp om ressurser, og får færre konflikter. Som er FNs bærekraftsmål nr 16.
MatEffekten kan gjøre mais til fredsmais. For hvis maisen plantes i groper rundt andre matplanter i tørkeutsatte land, vil man holde på vannet og dermed beskytte jord og avlinger mot tørke. Hele samfunn vil få større matsikkerhet. Dermed slipper man flukt og kamp om ressurser, og får færre konflikter. Som er FNs bærekraftsmål nr 16.
Mattrygghet gir fred: https://www.nationen.no/motkultur/kommentar/mattrygghet-gir-fred/
Når én bonde betyr alt: https://www.utviklingsfondet.no/nyheter/modellbnder_i_malawi
Gode matsystem og fred på jord: https://www.naturpress.no/2020/12/10/gode-matsystem-og-fred-pa-jord/
Les mer
Mateffekten gjør denne tomaten til en teknologitomat. For med landbruksteknologi som smarte vanningssystemer, vil tomatplantene til fattige familier i Tanzania overleve. De får nok mat til familien og tomater nok til å selge, som kan foredles videre. Slik blir tomatene til en verdikjede som får hele lokalsamfunnet ut av fattigdom. Som er FNs bærekraftsmål nr 1.
Mateffekten gjør denne tomaten til en teknologitomat. For med landbruksteknologi som smarte vanningssystemer, vil tomatplantene til fattige familier i Tanzania overleve. De får nok mat til familien og tomater nok til å selge, som kan foredles videre. Slik blir tomatene til en verdikjede som får hele lokalsamfunnet ut av fattigdom. Som er FNs bærekraftsmål nr 1.
KLIMASMART LANDBRUK OG JOBBSKAPING: https://www.kirkensnodhjelp.no/slik-jobber-vi/klimasmart-landbruk2/klimarsmart-landbruk
A convenient and cheaper Irrigation technique that increases production: https://www.facebook.com/watch/?v=483669999300514&ref=sharing
Les mer
MatEffekten kan gjøre denne honningen til håpshonning. For med moderne bikuber vil etiopiske birøktere øke produksjonen, og flere vil få arbeid. Honningen vil få høyere kvalitet, så de får høyere pris. Slik kan landet få en eksportvare som gir håp og økonomisk vekst. Som er FNs bærekraftsmål nr 8.
MatEffekten kan gjøre denne honningen til håpshonning. For med moderne bikuber vil etiopiske birøktere øke produksjonen, og flere vil få arbeid. Honningen vil få høyere kvalitet, så de får høyere pris. Slik kan landet få en eksportvare som gir håp og økonomisk vekst. Som er FNs bærekraftsmål nr 8.
Les mer
Mateffekten gjør at blåskjell kan bli til superskjell. For med bærekraftig blåskjellproduksjon, kan vi få mer mat fra havet, som bruker mindre for. Blåskjell trenger bare plankton, og da renser de havet for partikler samtidig. Da vil blåskjellene bidra til bedre vannkvalitet, naturlige tilholdssteder for fiskebestander, og bedre forhold for livet i havet. Som er FNs bærekraftsmål nr 14.
MatEffekten kan gjøre denne honningen til håpshonning. For med moderne bikuber vil etiopiske birøktere øke produksjonen, og flere vil få arbeid. Honningen vil få høyere kvalitet, så de får høyere pris. Slik kan landet få en eksportvare som gir håp og økonomisk vekst. Som er FNs bærekraftsmål nr 8.
Les mer
Mateffekten kan gjøre denne geita til en pengegeit. For hvis flere familier i Malawi begynner med melkegeiter, har de alltid melk å selge. De får en jevnere inntekt, så de kan planlegge for fremtiden, gi barna skolegang, og selge geiter til andre familier. Da kan enda flere få bedre økonomi, så samfunnet raskere kan få mindre ulikhet mellom fattig og rik – som er FNs bærekraftsmål nr 10.
MatEffekten kan gjøre denne honningen til håpshonning. For med moderne bikuber vil etiopiske birøktere øke produksjonen, og flere vil få arbeid. Honningen vil få høyere kvalitet, så de får høyere pris. Slik kan landet få en eksportvare som gir håp og økonomisk vekst. Som er FNs bærekraftsmål nr 8.
Les mer
Mateffekten kan gjøre denne kassavaroten til en gassavarot. For hvis flere afrikanske mødre bruker ren gass til å koke kassavagrøt i stedet for ved, får de mindre luftforurensing i hjemmet, familiens helse vil bli bedre, og flere spedbarn vil overleve. Kvinner og barn trenger ikke ta den farlige jobben med å sanke ved, og kan få et tryggere liv med ren energi – som er FNs bærekraftsmål nr 7
MatEffekten kan gjøre denne honningen til håpshonning. For med moderne bikuber vil etiopiske birøktere øke produksjonen, og flere vil få arbeid. Honningen vil få høyere kvalitet, så de får høyere pris. Slik kan landet få en eksportvare som gir håp og økonomisk vekst. Som er FNs bærekraftsmål nr 8.
Les mer
Mateffekten kan gjøre tang i havet til klimatang. Dette er nemlig fremtidsmat med superhøyt næringsinnhold. Hvis mennesker spiser mer tang og tare, kan vi få lavere kjøttforbruk, som gir mindre klimagassutslipp. Vi kan bevare mer av livet på land, mens tangskogene binder CO2 mens de vokser, renser havet, og stiller sulten hos folk og dyr med mindre belastning på klimaet – som er FNs bærekraftsmål nr 13.
MatEffekten kan gjøre denne honningen til håpshonning. For med moderne bikuber vil etiopiske birøktere øke produksjonen, og flere vil få arbeid. Honningen vil få høyere kvalitet, så de får høyere pris. Slik kan landet få en eksportvare som gir håp og økonomisk vekst. Som er FNs bærekraftsmål nr 8.
Les mer
Mateffekten kan gjøre denne høna til ei biohøne. For denne høna elsker å spise fôr laget av fluelarver, og larvene igjen elsker å spise matavfall, som kastes i tonnevis i verdens byer. Hvis byene bruker larvene i avfallshåndteringen, vil det bli mindre klimagassutslipp, og mer naturlig produsert hønsefor, så hønene spiser opp avfallsproblemet, og vi får mer bærekraftige byer – som er FNs bærekraftsmål nr 11.
MatEffekten kan gjøre denne honningen til håpshonning. For med moderne bikuber vil etiopiske birøktere øke produksjonen, og flere vil få arbeid. Honningen vil få høyere kvalitet, så de får høyere pris. Slik kan landet få en eksportvare som gir håp og økonomisk vekst. Som er FNs bærekraftsmål nr 8.
Les mer
Mateffekten kan gjøre denne mangoen til en rensemango. For med ny teknologi og vanningssystemer, kan indiske mangoplanter presisjonsvannes med kun det vannet og den gjødselen de trenger. Da vil vannressursene spares, det blir mindre avrenning fra plantasjen, og mindre gjødsel og sprøytemidler som går ned i grunnvannet. Slik får menneskene i området renere vann – som er FNs bærekraftsmål nr 6.
MatEffekten kan gjøre denne honningen til håpshonning. For med moderne bikuber vil etiopiske birøktere øke produksjonen, og flere vil få arbeid. Honningen vil få høyere kvalitet, så de får høyere pris. Slik kan landet få en eksportvare som gir håp og økonomisk vekst. Som er FNs bærekraftsmål nr 8.
Les mer
Mateffekten gjør denne jordnøtten til en nyttenøtt. For i området der nøttene dyrkes, blir det organiske avfallet fra dyrking og salg til nye arbeidsplasser, som produserer økologisk gjødsel tilbake til nøtteplantasjene. Det gir lavere klimautslipp, og nøttene får høyere kvalitet, som igjen gir bøndene høyere inntekter på mindre landområder. Og folk får bedre mat, gjennom klimasmart forbruk og produksjon – som er FNs bærekraftsmål nr 12.
MatEffekten kan gjøre denne honningen til håpshonning. For med moderne bikuber vil etiopiske birøktere øke produksjonen, og flere vil få arbeid. Honningen vil få høyere kvalitet, så de får høyere pris. Slik kan landet få en eksportvare som gir håp og økonomisk vekst. Som er FNs bærekraftsmål nr 8.
Les mer
Noen råvarer kan til og med ha effekt på flere av bærekraftsmålene på en gang – som denne kaffen som kan bidra både til å utrydde sult og fattigdom, sikre likestilling og bekjempe klimaendringer!
Ikke alene, selvfølgelig. Men en næringsrik råvare, produsert på lag med jorda eller havet, med rettferdig eierskap og fordeling og minst mulig svinn underveis – ja, den har den kraften.
TechTomat
KLIMASMART LANDBRUK OG JOBBSKAPING: https://www.kirkensnodhjelp.no/slik-jobber-vi/klimasmart-landbruk2/klimarsmart-landbruk/
A convenient and cheaper Irrigation technique that increases production: https://www.facebook.com/watch/?v=483669999300514&ref=sharing
UtdanningsBønne
Nutrition Critical [Africa cover] | Resource Centre: https://www.savethechildren.net/
Slik påvirker jernmangel barnet under svangerskapet: http://www.duroferon.no/jernmangel/slik-pavirker-jernmangel-barnet-under-svangerskapet
Bra for jorda – bra for deg: https://www.utviklingsfondet.no/nyheter/bra_for_jorda_bra_for_deg_belgfrukter_klimatilpasning
SuperSkjell
Blåskjell: https://godfisk.no/sjomatskolen/arter/blåskjell/
The Future of Food from the Sea: https://oceanpanel.org/sites/default/files/2019-11/19_HLP_BP1 Paper.pdf
Fremtidens matproduksjon fra havet: https://europabanken.no/praksis/rapport-fremtidens-matproduksjon-fra-havet
PengeGeit
Matsikkerhet og ernæring: https://www.utviklingsfondet.no/slik_jobber_vi/malawi/matsikkerhet_og_ernaering
Norsk geiteeventyr i Tanzania: https://www.norad.no/migrering/nyheterrunde2/norsk-geiteeventyr-i-tanzania/
KlimaTang
Tang og tare: Næringsrik fremtidsmat: https://www.theexplorer.no/no/stories-pa-norsk/ocean/tang-og-tare-naringsrik-fremtidsmat/
The Future of Food from the Sea: https://oceanpanel.org/sites/default/files/2019-11/19_HLP_BP1 Paper.pdf
BioHøne
Soldatfluen som er på vakt for klimaet: https://www.norad.no/mateffekten
Insects for Food and Feed: http://www.icipe.org/research/environmental-health/insects-food-and-feed
RenseMango
How Drip Irrigation Can Help Fight Climate Change: https://drts.com/blog-drip-irrigation-fighting-climate-change/
Enhancing Mango Productivity through Sustainable Resource Management: https://krishi.icar.gov.in/jspui/bitstream/123456789/23708/1/Enhancing mango productivity-Review_SPHJournal2018.pdf
Drip Irrigation System for Sustainable Agriculture: https://www.researchgate.net/publication/349318979_Drip_Irrigation_System_for_Sustainable_Agriculture
NytteNøtt
Commentary/Cleaning up Lilongwe River: https://rethink.earth/cleaning-up-lilongwe-river/
Bambara Groundnut: An Underutilized Leguminous Crop for Global Food Security and Nutrition: https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fnut.2020.601496/full
Gassavarot
Liquefied petroleum gas as a clean cooking fuel for developing countries: https://www.ccacoalition.org/en/resources/liquefied-petroleum-gas-clean-cooking-fuel-developing-countries-implications-climate
Accelerating Access to Clean Cooking: https://www.worldbank.org/en/results/2020/11/10/accelerating-access-to-clean-cooking-the-efficient-clean-cooking-and-heating-program-and-the-clean-cooking-fund
Clean Cooking: Why it Matters: https://www.worldbank.org/en/news/feature/2019/11/04/why-clean-cooking-matters
FinansFisk
Fiskeoppdrett som lønnsom næringsutvikling: https://www.norgesvel.no/prosjekter/fiskeoppdrett-for-lonnsom-naeringsutvikling
FredsMais
Mattrygghet gir fred: https://www.nationen.no/motkultur/kommentar/mattrygghet-gir-fred/
Når én bonde betyr alt: https://www.utviklingsfondet.no/nyheter/modellbnder_i_malawi
Gode matsystem og fred på jord: https://www.naturpress.no/2020/12/10/gode-matsystem-og-fred-pa-jord/
DyrevennKaffe
Kaffe er klimasensitiv, og det er fremtid: https://no.climateimpactnews.com/solutions/environmental/10-climate/4947-coffee-is-climate-sensitive-and-it-s-future-is-bleak
LikestillingsRis
Undervannsris overlever flom: https://www.norad.no/en/resultater/norads-resultatrapporter/resultatrapport-2017/resultateksempler-2017/forskere-har-utviklet-robust-rissort/
Kvinner er nøkkelen til bærekraft: https://www.utviklingsfondet.no/nyheter/kvinner_er_nkkelen_til_baerekraft
RedningsBanan
Wild Bananas from Papua New Guinea Boost Food Security for All: https://www.croptrust.org/blog/wild-bananas-from-papua-new-guinea-boost-food-security-for-all/
Kilder
Kildehenvisninger
Med 7,9 milliarder mennesker på jorda, er hva vi spiser helt avgjørende ikke bare for hver og en av oss – men at vi sammen skal nå bærekraftsmålene.
Det sies at du blir det du spiser. Det gjør også klimaet, naturen og samfunnet.
Foto: Marte Lid, Norad
Akkurat som konsekvensen av for lite og dårlig mat handler om så mye mer enn sult, vil sunn og nok mat bidra til langt mer enn mette mager.
En bønne kan bidra til at flere tar utdanning, et riskorn til likestilling, vi kan få innovasjon og ny industri fra en liten fisk, og tang og tare (ja, du leste riktig!) kan hjelpe oss med å stoppe klimaendringene.
I det arbeidet kan Norge og Norad spille en viktig rolle. Med bistandsmidlene skal vi bidra til at verden når bærekraftsmålene. Kraften i MatEffekten gjør investeringer i mat og matsystemer to-fire ganger mer effektivt for å oppnå fattigdomsreduksjon sammenlignet med investeringer i andre sektorer.
Lwitesen Swau i Tanzania har nesten femdoblet inntekten siden han fikk hjelp av Kirkens Nødhjelp til å legge om dyrkingen av grønnsaker. For Kanel Giliard Mushi sørget opplæring og et lån på 12 dollar for at hun nå kan produsere mat som betaler for barnas skolepenger.
MatEffekten er altså summen av alle de potensielle positive ringvirkningene av maten vi spiser. For å oppnå den, må vi skape mer bærekraftige matystemer: Rett og slett en mer klima-, miljø- og ressurvennlig matvei fra hav og jord til bord.
Å spise seg mett er fortsatt det mest prekære behovet for flere hundre millioner mennesker.
Etter at antall mennesker som sulter ble halvert fra 1990 til 2014, har det økt jevnt og trutt igjen de siste årene på grunn av kriger og konflikter, naturkatastrofer og klimaendringenes tørke og flom.
Foto: Marte Lid, Norad
Foto: Marte Lid, Norad
Fredsprisvinnerne i Verdens matvareprogram var tidlig ute med å spå en fordobling av alvorlig sult. De fikk rett. Antall mennesker som opplever akutt matusikkerhet er økt fra 135 til 270 millioner, ifølge FN er mer enn 800 millioner i en utsatt situasjon. Og ennå kommer nye smittebølger med restriksjoner som gir svært alvorlige konsekvenser også i matveien.
Så kom også koronapandemien.
- Med nedstengte samfunn mistet mange fattige i uformell sektor inntekten sin overnatta. Ifølge en undersøkelse fra Redd Barna blant barn og foreldre/omsorgspersoner i 37 land, hadde 2/3 problemer med å skaffe nok og næringsrik mat til familiene sine.
- Landarbeidere som jobbet på gårder langt hjemmefra, ble hindret i å dra på jobb. Småbønder på landsbygda fikk ikke fraktet varene sine til markedene.
- I Afrika sør for Sahara var mathøsten i 2020 god, men maten kom altså ikke fram til folk. Og det som kom fram, hadde færre kjøpere fordi folk som allerede var fattige, tjente enda mindre.
- I tillegg økte matprisene – på verdensbasis med 20 prosent fra januar 2020. I lavinntektsland, der folk allerede bruker det meste av inntekten sin på mat, betyr økte priser mindre og dårligere mat på tallerkenen. Dårlig i den forstand at de tvinges over på billigere og næringsfattig mat – noe som igjen øker faren for feilernæring, mangelsykdommer og dårlig helse.
Mat og pandemi – noen konsekvenser:
Lite og dårligere mat gir også svært alvorlige dominoeffekter:
Som følge av for lite og for dårlig ernæring fra de lå i mors liv til fylte to år, er hvert femte barn i verden veksthemmet. Det kan gi livsvarige kognitive svekkelser som igjen bidrar til å opprettholde en negativ sirkel av fattigdom.
Det samme gjør overvekt og fedme blant barn – et raskt økende problem også i utviklingsland. Høyere konsum av høyt prosessert og usunn mat i et lite variert kosthold, gir store kostnader for samfunnet i form av dårlig helse og tap av liv.
Les mer om MatSystemer
Foto: Ken Opprann
- matproduksjon opptar halvparten av alt beboelig areal og står for omlag 25 prosent av de globale klimagassutslippene? Tar vi med matsvinn også, står matsystemene for så mye som 1/3 av de totale klimagassutslippene. (FNs Klimapanel)
- én million plante- og dyrearter er truet av utryddelse? Det er flere enn noen gang før i menneskehetens historie. Produksjon av mat og dyrefôr er den viktigste driveren bak avskoging og tap av naturmangfold. (FNs Naturpanel)
Visste du at:
MatEffekten kan gjøre en bønne til en utdanningsbønne. Hvis afrikanske jordbrukere dyrker bønner med høyere jerninnhold, kan vi løse problemet med jernmangel hos barn. Dermed kan barnas hjerner få utvikle seg riktig, de vil slippe konsentrasjonsvansker og lære mer på skolen. Slik kan flere ta høyere utdanning. Som er FNs bærekraftsmål nr 4.
MatEffekten kan gjøre ris til likestillingsris. For det finnes ris som tåler flom. Og hvis familiene i SørØst-Asia får dyrke den, kan risavlingene deres overleve flommen. De vil få bedre økonomi, så de kan sende jenter på skole. Slik vil flere kvinner delta i arbeidslivet, og et land som Bangladesh kan oppnå høyere likestilling. Som er FNs Bærekraftsmål nr 5.
MatEffekten kan gjøre kaffe til dyrevennkaffe. Når kaffen dyrkes inne i skyggen av naturlig skog, tåler den tørken bedre, og gir mer kaffe. Dermed kan kaffebøndene la skogen stå, så dyr og insekter har et sted å bo. Slik bevares økosystemer til et leveområde som beskytter livet på land. Som er FNs bærekraftsmål nr 15.
MatEffekten kan gjøre en liten fisk til en finansfisk. For med bærekraftige oppdrettsanlegg blir det mer fisk, mindre sult, og flere nye arbeidsplasser. Disse trenger ny og bedre infrastruktur, som tilrettelegger for innovasjon. Slik blir en liten fisk blir til en stor og bærekraftig industri. Som er FNs bærekraftsmål nr 9.
Mateffekten gjør denne tomaten til en teknologitomat. For med landbruksteknologi som smarte vanningssystemer, vil tomatplantene til fattige familier i Tanzania overleve. De får nok mat til familien og tomater nok til å selge, som kan foredles videre. Slik blir tomatene til en verdikjede som får hele lokalsamfunnet ut av fattigdom. Som er FNs bærekraftsmål nr 1.
Mateffekten kan gjøre denne bananen til en redningsbanan. For gjennom forskning og bruk av ville bananarter, kan bøndene dyrke bananer som tåler klimaendringene bedre. Slik kan de høste bananer selv om det blir tørke, og få en sikrere matkilde som redder enda flere mennesker fra sult. Som er FNs bærekraftsmål nr 2.
MatEffekten kan gjøre mais til fredsmais. For hvis maisen plantes i groper rundt andre matplanter i tørkeutsatte land, vil man holde på vannet og dermed beskytte jord og avlinger mot tørke. Hele samfunn vil få større matsikkerhet. Dermed slipper man flukt og kamp om ressurser, og får færre konflikter. Som er FNs bærekraftsmål nr 16.
MatEffekten kan gjøre denne honningen til håpshonning. For med moderne bikuber vil etiopiske birøktere øke produksjonen, og flere vil få arbeid. Honningen vil få høyere kvalitet, så de får høyere pris. Slik kan landet få en eksportvare som gir håp og økonomisk vekst. Som er FNs bærekraftsmål nr 8.
Foto: Kari Ulveseth, Norad
Foto: Marte Lid, Norad
MatEffekten kan gjøre en bønne til en utdanningsbønne. Hvis afrikanske jordbrukere dyrker bønner med høyere jerninnhold, kan vi løse problemet med jernmangel hos barn. Dermed kan barnas hjerner få utvikle seg riktig, de vil slippe konsentrasjonsvansker og lære mer på skolen. Slik kan flere ta høyere utdanning. Som er FNs bærekraftsmål nr 4.
MatEffekten kan gjøre en bønne til en utdanningsbønne. Hvis afrikanske jordbrukere dyrker bønner med høyere jerninnhold, kan vi løse problemet med jernmangel hos barn. Dermed kan barnas hjerner få utvikle seg riktig, de vil slippe konsentrasjonsvansker og lære mer på skolen. Slik kan flere ta høyere utdanning. Som er FNs bærekraftsmål nr 4.
170 millioner barn i verden: Når aldri sitt fysiske eller mentale potensial: https://www.apollon.uio.no/artikler/2012/fattigdom-veksthemming.html
Slik påvirker jernmangel barnet under svangerskapet:http://www.duroferon.no/jernmangel/slik-pavirker-jernmangel-barnet-under-svangerskapet
Bra for jorda – bra for deg: https://www.utviklingsfondet.no/nyheter/bra_for_jorda_bra_for_deg_belgfrukter_klimatilpasning
Les mer
MatEffekten kan gjøre kaffe til dyrevennkaffe. Når kaffen dyrkes inne i skyggen av naturlig skog, tåler den tørken bedre, og gir mer kaffe. Dermed kan kaffebøndene la skogen stå, så dyr og insekter har et sted å bo. Slik bevares økosystemer til et leveområde som beskytter livet på land. Som er FNs bærekraftsmål nr 15.
MatEffekten kan gjøre kaffe til dyrevennkaffe. Når kaffen dyrkes inne i skyggen av naturlig skog, tåler den tørken bedre, og gir mer kaffe. Dermed kan kaffebøndene la skogen stå, så dyr og insekter har et sted å bo. Slik bevares økosystemer til et leveområde som beskytter livet på land. Som er FNs bærekraftsmål nr 15.
Kaffe er klimasensitiv, og det er fremtid: https://no.climateimpactnews.com/solutions/environmental/10-climate/4947-coffee-is-climate-sensitive-and-it-s-future-is-bleak
Les mer
MatEffekten kan gjøre ris til likestillingsris. For det finnes ris som tåler flom. Og hvis familiene i SørØst-Asia får dyrke den, kan risavlingene deres overleve flommen. De vil få bedre økonomi, så de kan sende jenter på skole. Slik vil flere kvinner delta i arbeidslivet, og et land som Bangladesh kan oppnå høyere likestilling. Som er FNs Bærekraftsmål nr 5.
MatEffekten kan gjøre ris til likestillingsris. For det finnes ris som tåler flom. Og hvis familiene i SørØst-Asia får dyrke den, kan risavlingene deres overleve flommen. De vil få bedre økonomi, så de kan sende jenter på skole. Slik vil flere kvinner delta i arbeidslivet, og et land som Bangladesh kan oppnå høyere likestilling. Som er FNs Bærekraftsmål nr 5.
Undervannsris overlever flom: https://www.norad.no/en/resultater/norads-resultatrapporter/resultatrapport-2017/resultateksempler-2017/forskere-har-utviklet-robust-rissort/
Kvinner er nøkkelen til bærekraft: https://www.utviklingsfondet.no/nyheter/kvinner_er_nkkelen_til_baerekraft
Les mer
Mateffekten kan gjøre denne bananen til en redningsbanan. For gjennom forskning kan den afrikanske kokebananen tåle klimaendringene bedre, så plantene kan holde på jorda og beskytte økosystemet. Slik kan bananene høstes året rundt, og bli en sikrere matkilde som redder flere mennesker i Afrika fra sult. Som er FNs bærekraftsmål nr 2.
Mateffekten kan gjøre denne bananen til en redningsbanan. For gjennom forskning kan den afrikanske kokebananen tåle klimaendringene bedre, så plantene kan holde på jorda og beskytte økosystemet. Slik kan bananene høstes året rundt, og bli en sikrere matkilde som redder flere mennesker i Afrika fra sult. Som er FNs bærekraftsmål nr 2.
Genredigerte bananer – fremtiden for afrikanske bønder?: https://www.bioteknologiradet.no/2020/10/i-genialt-genredigerte-bananer-fremtiden-for-afrikanske-bonder/
Wild Bananas from Papua New Guinea Boost Food Security for All: https://www.croptrust.org/blog/wild-bananas-from-papua-new-guinea-boost-food-security-for-all/
Les mer
MatEffekten kan gjøre en liten fisk til en finansfisk. For med bærekraftige oppdrettsanlegg blir det mer fisk, mindre sult, og flere nye arbeidsplasser. Disse trenger ny og bedre infrastruktur, som tilrettelegger for innovasjon. Slik blir en liten fisk blir til en stor og bærekraftig industri. Som er FNs bærekraftsmål nr 9.
MatEffekten kan gjøre en liten fisk til en finansfisk. For med bærekraftige oppdrettsanlegg blir det mer fisk, mindre sult, og flere nye arbeidsplasser. Disse trenger ny og bedre infrastruktur, som tilrettelegger for innovasjon. Slik blir en liten fisk blir til en stor og bærekraftig industri. Som er FNs bærekraftsmål nr 9.
Fiskeoppdrett som lønnsom næringsutvikling: https://www.norgesvel.no/prosjekter/fiskeoppdrett-for-lonnsom-naeringsutvikling
Les mer
Mateffekten gjør denne tomaten til en teknologitomat. For med landbruksteknologi som smarte vanningssystemer, vil tomatplantene til fattige familier i Tanzania overleve. De får nok mat til familien og tomater nok til å selge, som kan foredles videre. Slik blir tomatene til en verdikjede som får hele lokalsamfunnet ut av fattigdom. Som er FNs bærekraftsmål nr 1.
Mateffekten gjør denne tomaten til en teknologitomat. For med landbruksteknologi som smarte vanningssystemer, vil tomatplantene til fattige familier i Tanzania overleve. De får nok mat til familien og tomater nok til å selge, som kan foredles videre. Slik blir tomatene til en verdikjede som får hele lokalsamfunnet ut av fattigdom. Som er FNs bærekraftsmål nr 1.
KLIMASMART LANDBRUK OG JOBBSKAPING: https://www.kirkensnodhjelp.no/slik-jobber-vi/klimasmart-landbruk2/klimarsmart-landbruk/
A convenient and cheaper Irrigation technique that increases production: https://www.facebook.com/watch/?v=483669999300514&ref=sharing
Les mer
MatEffekten kan gjøre mais til fredsmais. For hvis maisen plantes i groper rundt andre matplanter i tørkeutsatte land, vil man holde på vannet og dermed beskytte jord og avlinger mot tørke. Hele samfunn vil få større matsikkerhet. Dermed slipper man flukt og kamp om ressurser, og får færre konflikter. Som er FNs bærekraftsmål nr 16.
MatEffekten kan gjøre mais til fredsmais. For hvis maisen plantes i groper rundt andre matplanter i tørkeutsatte land, vil man holde på vannet og dermed beskytte jord og avlinger mot tørke. Hele samfunn vil få større matsikkerhet. Dermed slipper man flukt og kamp om ressurser, og får færre konflikter. Som er FNs bærekraftsmål nr 16.
Mattrygghet gir fred: https://www.nationen.no/motkultur/kommentar/mattrygghet-gir-fred/
Når én bonde betyr alt: https://www.utviklingsfondet.no/nyheter/modellbnder_i_malawi
Gode matsystem og fred på jord: https://www.naturpress.no/2020/12/10/gode-matsystem-og-fred-pa-jord/
Les mer
MatEffekten kan gjøre denne honningen til håpshonning. For med moderne bikuber vil etiopiske birøktere øke produksjonen, og flere vil få arbeid. Honningen vil få høyere kvalitet, så de får høyere pris. Slik kan landet få en eksportvare som gir håp og økonomisk vekst. Som er FNs bærekraftsmål nr 8.
MatEffekten kan gjøre denne honningen til håpshonning. For med moderne bikuber vil etiopiske birøktere øke produksjonen, og flere vil få arbeid. Honningen vil få høyere kvalitet, så de får høyere pris. Slik kan landet få en eksportvare som gir håp og økonomisk vekst. Som er FNs bærekraftsmål nr 8.
Les mer
Mateffekten kan gjøre denne geita til en pengegeit. For hvis flere familier i Malawi begynner med melkegeiter, har de alltid melk å selge. De får en jevnere inntekt, så de kan planlegge for fremtiden, gi barna skolegang, og selge geiter til andre familier. Da kan enda flere få bedre økonomi, så samfunnet raskere kan få mindre ulikhet mellom fattig og rik – som er FNs bærekraftsmål nr 10.
MatEffekten kan gjøre denne honningen til håpshonning. For med moderne bikuber vil etiopiske birøktere øke produksjonen, og flere vil få arbeid. Honningen vil få høyere kvalitet, så de får høyere pris. Slik kan landet få en eksportvare som gir håp og økonomisk vekst. Som er FNs bærekraftsmål nr 8.
Les mer
Mateffekten kan gjøre tang i havet til klimatang. Dette er nemlig fremtidsmat med superhøyt næringsinnhold. Hvis mennesker spiser mer tang og tare, kan vi få lavere kjøttforbruk, som gir mindre klimagassutslipp. Vi kan bevare mer av livet på land, mens tangskogene binder CO2 mens de vokser, renser havet, og stiller sulten hos folk og dyr med mindre belastning på klimaet – som er FNs bærekraftsmål nr 13.
MatEffekten kan gjøre denne honningen til håpshonning. For med moderne bikuber vil etiopiske birøktere øke produksjonen, og flere vil få arbeid. Honningen vil få høyere kvalitet, så de får høyere pris. Slik kan landet få en eksportvare som gir håp og økonomisk vekst. Som er FNs bærekraftsmål nr 8.
Les mer
Mateffekten kan gjøre denne mangoen til en rensemango. For med ny teknologi og vanningssystemer, kan indiske mangoplanter presisjonsvannes med kun det vannet og den gjødselen de trenger. Da vil vannressursene spares, det blir mindre avrenning fra plantasjen, og mindre gjødsel og sprøytemidler som går ned i grunnvannet. Slik får menneskene i området renere vann – som er FNs bærekraftsmål nr 6.
MatEffekten kan gjøre denne honningen til håpshonning. For med moderne bikuber vil etiopiske birøktere øke produksjonen, og flere vil få arbeid. Honningen vil få høyere kvalitet, så de får høyere pris. Slik kan landet få en eksportvare som gir håp og økonomisk vekst. Som er FNs bærekraftsmål nr 8.
Les mer
Mateffekten gjør at blåskjell kan bli til superskjell. For med bærekraftig blåskjellproduksjon, kan vi få mer mat fra havet, som bruker mindre for. Blåskjell trenger bare plankton, og da renser de havet for partikler samtidig. Da vil blåskjellene bidra til bedre vannkvalitet, naturlige tilholdssteder for fiskebestander, og bedre forhold for livet i havet. Som er FNs bærekraftsmål nr 14.
Mateffekten gjør denne tomaten til en teknologitomat. For med landbruksteknologi som smarte vanningssystemer, vil tomatplantene til fattige familier i Tanzania overleve. De får nok mat til familien og tomater nok til å selge, som kan foredles videre. Slik blir tomatene til en verdikjede som får hele lokalsamfunnet ut av fattigdom. Som er FNs bærekraftsmål nr 1.
KLIMASMART LANDBRUK OG JOBBSKAPING: https://www.kirkensnodhjelp.no/slik-jobber-vi/klimasmart-landbruk2/klimarsmart-landbruk/
A convenient and cheaper Irrigation technique that increases production: https://www.facebook.com/watch/?v=483669999300514&ref=sharing
Les mer
Mateffekten kan gjøre denne kassavaroten til en gassavarot. For hvis flere afrikanske mødre bruker ren gass til å koke kassavagrøt i stedet for ved, får de mindre luftforurensing i hjemmet, familiens helse vil bli bedre, og flere spedbarn vil overleve. Kvinner og barn trenger ikke ta den farlige jobben med å sanke ved, og kan få et tryggere liv med ren energi – som er FNs bærekraftsmål nr 7
Mateffekten gjør denne tomaten til en teknologitomat. For med landbruksteknologi som smarte vanningssystemer, vil tomatplantene til fattige familier i Tanzania overleve. De får nok mat til familien og tomater nok til å selge, som kan foredles videre. Slik blir tomatene til en verdikjede som får hele lokalsamfunnet ut av fattigdom. Som er FNs bærekraftsmål nr 1.
KLIMASMART LANDBRUK OG JOBBSKAPING: https://www.kirkensnodhjelp.no/slik-jobber-vi/klimasmart-landbruk2/klimarsmart-landbruk/
A convenient and cheaper Irrigation technique that increases production: https://www.facebook.com/watch/?v=483669999300514&ref=sharing
Les mer
Mateffekten kan gjøre denne høna til ei biohøne. For denne høna elsker å spise fôr laget av fluelarver, og larvene igjen elsker å spise matavfall, som kastes i tonnevis i verdens byer. Hvis byene bruker larvene i avfallshåndteringen, vil det bli mindre klimagassutslipp, og mer naturlig produsert hønsefor, så hønene spiser opp avfallsproblemet, og vi får mer bærekraftige byer – som er FNs bærekraftsmål nr 11.
Mateffekten gjør denne tomaten til en teknologitomat. For med landbruksteknologi som smarte vanningssystemer, vil tomatplantene til fattige familier i Tanzania overleve. De får nok mat til familien og tomater nok til å selge, som kan foredles videre. Slik blir tomatene til en verdikjede som får hele lokalsamfunnet ut av fattigdom. Som er FNs bærekraftsmål nr 1.
KLIMASMART LANDBRUK OG JOBBSKAPING: https://www.kirkensnodhjelp.no/slik-jobber-vi/klimasmart-landbruk2/klimarsmart-landbruk/
A convenient and cheaper Irrigation technique that increases production: https://www.facebook.com/watch/?v=483669999300514&ref=sharing
Les mer
Mateffekten gjør denne jordnøtten til en nyttenøtt. For i området der nøttene dyrkes, blir det organiske avfallet fra dyrking og salg til nye arbeidsplasser, som produserer økologisk gjødsel tilbake til nøtteplantasjene. Det gir lavere klimautslipp, og nøttene får høyere kvalitet, som igjen gir bøndene høyere inntekter på mindre landområder. Og folk får bedre mat, gjennom klimasmart forbruk og produksjon – som er FNs bærekraftsmål nr 12.
Mateffekten gjør denne tomaten til en teknologitomat. For med landbruksteknologi som smarte vanningssystemer, vil tomatplantene til fattige familier i Tanzania overleve. De får nok mat til familien og tomater nok til å selge, som kan foredles videre. Slik blir tomatene til en verdikjede som får hele lokalsamfunnet ut av fattigdom. Som er FNs bærekraftsmål nr 1.
KLIMASMART LANDBRUK OG JOBBSKAPING: https://www.kirkensnodhjelp.no/slik-jobber-vi/klimasmart-landbruk2/klimarsmart-landbruk/
A convenient and cheaper Irrigation technique that increases production: https://www.facebook.com/watch/?v=483669999300514&ref=sharing
Les mer
Ikke alene, selvfølgelig. Men en næringsrik råvare, produsert på lag med jorda eller havet, med rettferdig eierskap og fordeling og minst mulig svinn underveis – ja, den har den kraften.
Noen råvarer kan til og med ha effekt på flere av bærekraftsmålene på en gang – som denne kaffen som kan bidra både til å utrydde sult og fattigdom, sikre likestilling og bekjempe klimaendringer!
FredsMais
Mattrygghet gir fred: https://www.nationen.no/motkultur/kommentar/mattrygghet-gir-fred/
Når én bonde betyr alt: https://www.utviklingsfondet.no/nyheter/modellbnder_i_malawi
Gode matsystem og fred på jord: https://www.naturpress.no/2020/12/10/gode-matsystem-og-fred-pa-jord/
FinansFisk
Fiskeoppdrett som lønnsom næringsutvikling: https://www.norgesvel.no/prosjekter/fiskeoppdrett-for-lonnsom-naeringsutvikling
LikestillingsRis
Undervannsris overlever flom: https://www.norad.no/en/resultater/norads-resultatrapporter/resultatrapport-2017/resultateksempler-2017/forskere-har-utviklet-robust-rissort/
Kvinner er nøkkelen til bærekraft: https://www.utviklingsfondet.no/nyheter/kvinner_er_nkkelen_til_baerekraft
RedningsBanan
Wild Bananas from Papua New Guinea Boost Food Security for All: https://www.croptrust.org/blog/wild-bananas-from-papua-new-guinea-boost-food-security-for-all/
DyrevennKaffe
Kaffe er klimasensitiv, og det er fremtid: https://no.climateimpactnews.com/solutions/environmental/10-climate/4947-coffee-is-climate-sensitive-and-it-s-future-is-bleak
SuperSkjell
Blåskjell: https://godfisk.no/sjomatskolen/arter/blåskjell/
The Future of Food from the Sea: https://oceanpanel.org/sites/default/files/2019-11/19_HLP_BP1 Paper.pdf
Fremtidens matproduksjon fra havet: https://europabanken.no/praksis/rapport-fremtidens-matproduksjon-fra-havet
PengeGeit
Matsikkerhet og ernæring: https://www.utviklingsfondet.no/slik_jobber_vi/malawi/matsikkerhet_og_ernaering
Norsk geiteeventyr i Tanzania: https://www.norad.no/migrering/nyheterrunde2/norsk-geiteeventyr-i-tanzania/
Gassavarot
Liquefied petroleum gas as a clean cooking fuel for developing countries: https://www.ccacoalition.org/en/resources/liquefied-petroleum-gas-clean-cooking-fuel-developing-countries-implications-climate
Accelerating Access to Clean Cooking: https://www.worldbank.org/en/results/2020/11/10/accelerating-access-to-clean-cooking-the-efficient-clean-cooking-and-heating-program-and-the-clean-cooking-fund
Clean Cooking: Why it Matters: https://www.worldbank.org/en/news/feature/2019/11/04/why-clean-cooking-matters
KlimaTang
Tang og tare: Næringsrik fremtidsmat: https://www.theexplorer.no/no/stories-pa-norsk/ocean/tang-og-tare-naringsrik-fremtidsmat/
The Future of Food from the Sea: https://oceanpanel.org/sites/default/files/2019-11/19_HLP_BP1 Paper.pdf
BioHøne
Soldatfluen som er på vakt for klimaet: https://www.norad.no/mateffekten
Insects for Food and Feed: http://www.icipe.org/research/environmental-health/insects-food-and-feed
NytteNøtt
Commentary/Cleaning up Lilongwe River: https://rethink.earth/cleaning-up-lilongwe-river/
Bambara Groundnut: An Underutilized Leguminous Crop for Global Food Security and Nutrition: https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fnut.2020.601496/full
RenseMango
How Drip Irrigation Can Help Fight Climate Change: https://drts.com/blog-drip-irrigation-fighting-climate-change/
Enhancing Mango Productivity through Sustainable Resource Management: https://krishi.icar.gov.in/jspui/bitstream/123456789/23708/1/Enhancing mango productivity-Review_SPHJournal2018.pdf
Drip Irrigation System for Sustainable Agriculture: https://www.researchgate.net/publication/349318979_Drip_Irrigation_System_for_Sustainable_Agriculture
UtdanningsBønne
Nutrition Critical [Africa cover] | Resource Centre: https://www.savethechildren.net/
Slik påvirker jernmangel barnet under svangerskapet: http://www.duroferon.no/jernmangel/slik-pavirker-jernmangel-barnet-under-svangerskapet
Bra for jorda – bra for deg: https://www.utviklingsfondet.no/nyheter/bra_for_jorda_bra_for_deg_belgfrukter_klimatilpasning
TechTomat
KLIMASMART LANDBRUK OG JOBBSKAPING: https://www.kirkensnodhjelp.no/slik-jobber-vi/klimasmart-landbruk2/klimarsmart-landbruk/
A convenient and cheaper Irrigation technique that increases production: https://www.facebook.com/watch/?v=483669999300514&ref=sharing
Kilder
Kildehenvisninger
TIL TOPPEN
TIL TOPPEN
Har du hørt om MatEffekten? Jo, MatEffekten er det som kan gjøre en bønne, til en utdanningsbønne. Hvis afrikanske jordbrukere dyrker bønner med høyere jerninnhold, kan vi løse problemet med jernmangel hos barn, så barnas hjerner kan utvikle seg riktig, de vil slippe konsentrasjonsvansker, og lære mer på skolen, så flere kan ta høyere utdanning. Som er FNs bærekraftsmål nr 4.
Har du hørtom MatEffekten? Jo, MatEffekten er det som kan gjøre ris til likestillingsris. For det finnes ris som tåler flom. Og hvis familiene i SørØst-Asia får dyrke den, kan risavlingene deres overleve flommen, de vil få bedre økonomi, så de kan sende jenter på skole, flere kvinner vil delta i arbeidslivet, og et land som Bangladesh kan oppnå høyere likestilling. Som er FNs Bærekraftsmål nr 5.
Har du hørt om MatEffekten? Den kan
gjøre en liten fisk til en finansfisk. For med bærekraftige oppdrettsanlegg blir det mer fisk, og mindre sult, og flere nye arbeidsplasser, som trenger ny og bedre infrastruktur, som tilrettelegger for innovasjon, så en liten fisk blir til en stor og bærekraftig industri - som er FNs bærekraftsmål nr 9.
Mateffekten gjør denne tomaten til en teknologitomat. For med landbruksteknologi som smarte vanningssystemer, vil tomatplantene til fattige familier i Tanzania overleve, de får nok mat til familien, tomater nok til å selge, som kan foredles videre, så tomatene blir til en verdikjede som får hele lokalsamfunnet ut av fattigdom. Som er FNs bærekraftsmål nr 1.
Mateffekten kan gjøre denne bananen til en redningsbanan. For gjennom forskning og bruk av ville bananarter, kan bøndene dyrke bananer som tåler klimaendringene bedre, så de kan høste bananer selv om det blir tørke, og få en sikrere matkilde som redder enda flere mennesker fra sult – som er FNs bærekraftsmål nr 2.
Har du hørt om Mateffekten? Den kan gjøre at mais blir til fredsmais. For hvis maisen plantes i groper rundt andre matplanter i tørkeutsatte land, vil man holde på vannet, beskytte jord og avlinger mot tørke, så hele samfunn vil få større matsikkerhet, så man slipper flukt og kamp om ressurser, og får færre konflikter. Som er FNs bærekraftsmål nr 16.
Mateffekten, vet du hva det er? Det kan gjøre denne honningen til håpshonning! For med moderne bikuber vil etiopiske birøktere øke produksjonen, så flere vil få arbeid, og honningen vil få høyere kvalitet, så de får høyere pris, så landet kan få en eksportvare, som gir håp og økonomisk vekst – som er FNs bærekraftsmål nr 8.
Har du hørt om Mateffekten? Den kan gjøre kaffe til dyrevennkaffe. Når kaffen dyrkes inne i skyggen av naturlig skog, tåler den tørken bedre, og gir mer kaffe, så kaffebøndene lar skogen stå, så skogens dyr og insekter fortsatt har et sted å bo, så økosystemer bevares til et leveområde som beskytter livet på land – som er FNs bærekraftsmål nr 15.
Ikke alene, selvfølgelig. Men en næringsrik råvare, produsert på lag med jorda eller havet, med rettferdig eierskap og fordeling og minst mulig svinn underveis – ja, den har den kraften. Kraften i...
I det arbeidet kan Norge og Norad spille en viktig rolle. Med bistandsmidlene skal vi bidra til at verden når bærekraftsmålene. Kraften i MatEffekten gjør investeringer i mat og matsystemer tre ganger mer effektivt enn andre sektorer.
MatEffekten er altså summen av alle de potensielle positive ringvirkningene av maten vi spiser. For å oppnå den, må vi skape mer bærekraftige matystemer: Rett og slett en mer klima-, miljø- og ressurvennlig matvei fra hav og jord til bord.
– Globalt handler det både om matsikkerhet, ressursbruk og unødvendig bekostning for miljø og klima. Her til lands har vi litt lite respekt for maten som produseres, det at vi alltid har nok gjør oss late og litt sløve. Andre steder er situasjonen en helt annen.
– Mat spiller en svært viktig rolle. Mat er på mange måter grunnpilaren for utviklingsmuligheter generelt. Når man ikke lenger trenger å bekymre seg for å blitt mett åpner dette dører, til alt fra bedre helse til samfunnsutvikling. Som alt annet vil matmangel ramme skjevt og fattige og u-land vil komme dårlig ut om vi ikke har matsikkerhet.
Om gevinsten av redusert matsvinn i et globalt perspektiv sier hun:
– Det åpenbare er jo at forbrukerne sparer penger. Kasting av mat er rett og slett sløsing av penger og ressurser, både for privatpersoner, dagligvarekjeden og produsenten. Det koster også mye for klimaet og miljøet å produsere mat, og når en tredjedel av maten blir kastet er det mye som går til spille. Med dagens befolkningsvekst i verden vil det med tiden bli vanskeligere å produsere nok til alle. Matsikkerheten vil bli økt om vi reduserer matsvinnet.
Leder for driftsstøtte og SoMe, Marie Thrane, fra matsvinn-appen Throw No More sier dette om mat knyttet til utvikling:
Marie Thrane
Leder for driftstøtte og SoMe, Throw No More
Å spise seg mett er fortsatt det mest prekære behovet for flere hundre millioner mennesker.
Etter å ha halvert antall som sulter fra 1990, snudde det i 2014.
Kriger og konflikter, naturkatastrofer og klimaendringenes tørke og flom, førte til at antall sultrammede igjen økte for hvert år.
Democratic Rebublic og the Congo
by Norad - Norwegian Agency for Development Cooperation
Å spise seg mett er fortsatt det mest prekære behovet for flere hundre millioner mennesker.
Etter å ha halvert antall som sulter fra 1990 til 2014, snudde det i 2014.
Kriger og konflikter, naturkatastrofer og klimaendringenes tørke og flom, førte til at antall sultrammede igjen økte for hvert år.
Så kom koronapandemien.
Fredsprisvinnerne i Verdens matvareprogram var tidlig ute med å spå en fordobling av alvorlig sult. De fikk rett. Antall mennesker som opplever akutt matusikkerhet er økt fra 135 til 270 millioner. Og ennå kommer nye smittebølger med restriksjoner som gir svært alvorlige konsekvenser også i matveien.
Senior Director of Strategy i EAT, Olav Kjørven, sier dette om utviklingspotensialet ved nok mat:
Fredsprisvinnerne i Verdens matvareprogram var tidlig ute med å spå en fordobling av alvorlig sult. De fikk rett. Antall mennesker som opplever akutt matusikkerhet er økt fra 135 til 270 millioner, ifølge FN er mer enn 800 millioner i en utsatt situasjon. Og ennå kommer nye smittebølger med restriksjoner som gir svært alvorlige konsekvenser også i matveien.
Så kom også koronapandemien.
- Med nedstengte samfunn mistet mange fattige i uformell sektor inntekten sin overnatta. Ifølge en undersøkelse fra Redd Barna blant barn og foreldre/omsorgspersoner i 37 land, hadde 2/3 problemer med å skaffe nok ognæringsrik mat til familiene sine.
- Landarbeidere som jobbet på gårder langt hjemmefra, ble hindret i å dra på jobb. Småbønder på landsbygda fikk ikke fraktet varene sine til markedene.
- Afrika sør for Sahara var mathøsten i 2020 god, men maten kom altså ikke fram til folk. Og det som kom fram, hadde færre kjøpere fordi folk som allerede var fattige, tjente enda mindre.
- I tillegg økte matprisene – på verdensbasis med 20 prosent fra januar 2020. I lavinntektsland, der folk allerede bruker det meste av inntekten sin på mat,
betyr økte priser mindre og dårligere mat på tallerkenen. Dårlig i den forstand at de tvinges over på billigere og næringsfattig mat – noe som igjen øker faren for feilernæring, mangelsykdommer og dårlig helse.
Mat og pandemi – noen konsekvenser:
– EAT jobber med transformasjon av matsystemet. Herunder er sult og underernæring viktige temaer, men vel så viktig er de miljømessige og helsemessige konsekvensene som følger ved både for lite og usunn mat. Når man har tilgang på tilstrekkelig med mat opplever man selvfølgelig enorme positive konsekvenser. I tillegg at sult og underernæring stanses blir man mer produktive, du jobber mer og mer effektivt som gir større muligheter til å tjene en inntekt du kan leve av, som igjen gir samfunnsøkonomisk gevinst. Land med matsikkerhet har mindre fare for ustabilitet.
– Men det vi mener er utrolig viktig er at det ikke holder å bare tenke nok mat. Den må også være sunn. Nå ser vi at ikke-smittsomme sykdommer relatert til kosthold eksploderer i flere deler av verden. Fedme, diabetes, hjerte og kar-sykdommer øker i takt med at mennesker i økende grad spiser usunn mat fordi det er det som er billigst og tilgjengelig. God ernæring er veldig viktig. Har man ikke det får du enorme kostnader på helsesiden i stedet, og det blir et vel så stort samfunnsmessig problem.
Han understreker også hvilke konsekvenser mangelen på nok og riktig mat vil ha for den globale bærekraften:
– Du får ikke sosial og økonomisk bærekraftig utvikling hvis folk ikke har tilgang til god, nok og riktig ernæring. Vi oppnår ikke miljømessig bærekraft hvis de nåværende trendene fortsetter med økende konsum av noen få matgrupper, med både økt konsum av kjøtt, raffinert korn og mat med høyt sukkernivå. Produksjonen av denne maten bidrar til den krisen vi har med klima, tap av biologisk mangfold og tap av naturområder, i tillegg til at vi får økt sårbarhet for katastrofer og pandemier. Covid er perfekt eksempel på det, som har blitt en økt risiko for verden som helhet. Vi har ikke råd til flere pandemier og derfor har vi ikke råd til å fortsette som dette heller.
Senior Director of Strategy i EAT, Olav Kjørven, sier dette om utviklingspotensialet ved nok mat:
Olav Kjørven
Senior Director of Strategy, EAT
– Du får ikke sosial og økonomisk bærekraftig utvikling hvis folk ikke har tilgang til god, nok og riktig ernæring.
Olav Kjørven
Senior Director of Strategy, EAT
– Hvis FNs mål for bærekraftig utvikling, spesielt mål 2 ("Utrydde sult") har som formål å utrydde alle former for sult og underernæring innen 2030, er et paradigmeskifte kritisk. Spesielt en systematisk revisjon av gjeldende offisielle og autoritative kostholdsretningslinjer og grafiske guider for mat, ernæring og helse. Rasjonelle tilnærminger fra myndigheter som er ansvarlige for folkehelse og beskyttelse, samt formell politikk, må implementeres på samme måte som det er blitt gjort med sigaretter og alkoholholdige drikker, for eksempel ved å gjøre ultra-prosesserte matvarer dyrere og mindre tilgjengelige. Debattfokuset bør ikke bare være på nok strategier for matproduksjon, men mer på solide politiske rammer som fremmer og ivaretar matkvalitet og bærekraftig produksjon.
– I tillegg til sult, bør det å ha en global bærekraft på mat omfatte tilstrekkelig styring av matsystemer og produksjon, etablering av økonomisk utvikling for å fremme individuelt kjøp av kvalitetsmat, adressering av klimaendringseffekter og biologisk nedbrytning (FAO, IFAD, UNICEF, WFP og WHO. 2020).
For å konkludere; Sunn mat eller kosthold er ikke rimelig for mange mennesker, ikke alle antatt sunne dietter er bærekraftige, og ikke alle dietter designet for bærekraft er alltid sunne. For å øke volumet av nok næringsrik mat, må beslutningstakere ta opp kostnadene for næringsrike matvarer i hele matforsyningskjeden, innen matmiljø, politisk økonomi, herunder alt som former mathandel, offentlige utgifter og investeringspolitikk.
Å ha en tilnærming som baserer seg på bærekraftige utviklingsmål til nok mat som er like næringsrik, er på ingen måte en løsning som passer alle. Det må være forskjellige avveininger og synergier innen de 17 bærekraftsmålene for at land skal nå ut til mennesker som både har mangel på næringsrik mat og som går rundt sultne.
Prudence Atukunda, som har doktorgrad i Public Health Nutrition, Sustainable Development and Psychosocial interventions ved UiO, oppsummerer det slik:
Lite og dårligere mat gir også svært alvorlige dominoeffekter:
Som følge av for lite og for dårlig ernæring fra de lå i mors liv til fylte to år, er hvert femte barn i verden veksthemmet. Det kan gi livsvarige kognitive svekkelser som igjen bidrar til å opprettholde en negativ sirkel av fattigdom.
Det samme gjør overvekt og fedme blant barn – et raskt økende problem også i utviklingsland. Høyere konsum av høyt prosessert og usunn mat i et lite variert
kosthold, gir store kostnader for samfunnet i for dårlig helse og tap av liv.
Å jobbe målrettet med MatEffekten handler derfor om å ivareta både den enkelte og samfunnet, naturen og klimaet. Og vi gjør det der vi får aller mest igjen for det: Småskalaprodusenter i de minst utviklede landene.
- matproduksjon opptar halvparten av alt beboelig areal og står for omlag 25 % av de globale klimagassutslippene? Tar vi med matsvinn også står matsystemene for så mye som 1/3 av de totale klimagassutslippene. (FNs Klimapanel)
- én million plante- og dyrearter er truet av utryddelse? Det er flere enn noen gang før i menneskehetens historie? Produksjon av mat og dyrefôr er den viktigste driveren bak avskoging og tap av naturmangfold. (FNs Naturpanel)
Visste du at:
– Hvis FNs mål for bærekraftig utvikling, spesielt mål 2 ("Utrydde sult") har som formål å utrydde alle former for sult og underernæring innen 2030, er et paradigmeskifte kritisk. Spesielt en systematisk revisjon av gjeldende offisielle og autoritative kostholdsretningslinjer og grafiske guider for mat, ernæring og helse. Rasjonelle tilnærminger fra myndigheter som er ansvarlige for folkehelse og beskyttelse, samt formell politikk, må implementeres på samme måte som det er blitt gjort med sigaretter og alkoholholdige drikker, for eksempel ved å gjøre ultra-prosesserte matvarer dyrere og mindre tilgjengelige. Debattfokuset bør ikke bare være på nok strategier for matproduksjon, men mer på solide politiske rammer som fremmer og ivaretar matkvalitet og bærekraftig produksjon.
– I tillegg til sult, bør det å ha en global bærekraft på mat omfatte tilstrekkelig styring av matsystemer og produksjon, etablering av økonomisk utvikling for å fremme individuelt kjøp av kvalitetsmat, adressering av klimaendringseffekter og biologisk nedbrytning (FAO, IFAD, UNICEF, WFP og WHO. 2020).
For å konkludere; Sunn mat eller kosthold er ikke rimelig for mange mennesker, ikke alle antatt sunne dietter er bærekraftige, og ikke alle dietter designet for bærekraft er alltid sunne. For å øke volumet av nok næringsrik mat, må beslutningstakere ta opp kostnadene for næringsrike matvarer i hele matforsyningskjeden, innen matmiljø, politisk økonomi, herunder alt som former mathandel, offentlige utgifter og investeringspolitikk.
Å ha en tilnærming som baserer seg på bærekraftige utviklingsmål til nok mat som er like næringsrik, er på ingen måte en løsning som passer alle. Det må være forskjellige avveininger og synergier innen de 17 bærekraftsmålene for at land skal nå ut til mennesker som både har mangel på næringsrik mat og som går rundt sultne.
Prudence Atukunda, som har doktorgrad i Public Health Nutrition, Sustainable Development and Psychosocial interventions ved UiO, oppsummerer det slik:
Prudence Atukunda
Doktorgrad i Public Health Nutrition, Sustainable Development and Psychosocial interventions ved UiO
TIL TOPPEN
Vi når bærekraftsmålene med mat
MatEffekten kan gjøre denne honningen til håpshonning. For med moderne bikuber vil etiopiske birøktere øke produksjonen, og flere vil få arbeid. Honningen vil få høyere kvalitet, så de får høyere pris. Slik kan landet få en eksportvare som gir håp og økonomisk vekst. Som er FNs bærekraftsmål nr 8.
MatEffekten kan gjøre denne honningen til håpshonning. For med moderne bikuber vil etiopiske birøktere øke produksjonen, og flere vil få arbeid. Honningen vil få høyere kvalitet, så de får høyere pris. Slik kan landet få en eksportvare som gir håp og økonomisk vekst. Som er FNs bærekraftsmål nr 8.
Les mer